KI-generert illustrasjon lagd i Bing bildeskaper . Ledetekst: « Historical 1800s photo of neanderthal with doctor clothes » Massasjens utvikling og historie er dårlig dokumentert og blir ofte blandet med myter, selv i moderne kilder! Jeg graver frem faktaene om utviklingen av massasjen fra de eldste røttene i forhistorien, fram til begynnelsen av moderne medisin. Neste artikkel fortsetter med at jeg viser hvordan denne utviklingen ledet fram til og knytter seg inn i moderne fysikalske behandlingsformer: massasjeterapi, fysioterapi, osteopati, kiropraktikk og naprapati. Hva er massasje? Massasje, gjennom berøring, er en naturlig og uadskillelig del av å være menneske. Det stammer fra lenge før vi hadde skriftspråk, men nettopp fordi det var så naturlig ble det sjeldent nevnt i skriftlige kilder. Videre ble massasje i mye av historien utført av slaver som sjelden etterlot skriftlige beretninger om behandlingene. For å forstå hva som var og ikke var massasje i historien er det viktig at vi svarer på dette. Store medisinske leksikon gir en presis definisjon av moderne massasje: «Massasje er en behandlingsform som består i bearbeidelse av underhudsvev og muskulatur med spesielle håndgrep» ( Mæhlum, 2024 ). I en historisk sammenheng derimot er forståelsen langt løsere. De tidligste beskrivelsene av massasje er om behandlinger hvor man gnir på en person for å skape en positiv effekt. Magi og medisin er ofte blandet i disse tidlige kildene. Magien er oftest ment for det indre livet på måter som i dag faller under psykologien eller nevrologien. Moderne fysikalsk behandling handler først og fremst om de fysiske virkningene av berøring og manipulasjon av kroppen. Det å skape skillet mellom fysiske og åndelige effekter av behandling var en svært viktig del av medisinen sin utvikling! Forhistorisk massasje Forhistorisk tid Forhistorie er periodene i steder fra mennesker er i området, fram til de i området begynner å bruke skriftspråk. Det varierer derfor fra sted til sted når forhistorien begynner og slutter. I Norden fram til ca. år 800 evt., da vikingtiden startet (Helle, 2003, s. 1). Slutten av forhistorie andre steder: Mesopotamia, ~3400–3100 fvt. Egypt, ~3250 fvt. Kina, ~1250 fvt. Mesoamerika, ~500–300 fvt. Her oppsto skriftspråkene uavhengig av hverandre. Det er mange påstander om at det finnes tekster om massasje fra områdene ovenfor, før det fantes skriftspråk der. Derfor må du huske disse årene når du leser om massasjen sin historie andre steder. Uten skriftlige kilder er det åpenbart vanskelig å vite om forhistoriske mennesker masserte hverandre eller ikke. Derfor må vi se både på arkeologiske funn og de instinktive atferdsmønstrene våre. Man har observert krabbemakaker stelle andre apearter enn sin egen. ( Lee et al., 2021, s. 19246–19253 ) Dyr steller hverandre Katter, fugler, bevre og mange andre dyr steller hverandre som en del av deres sosiale samvær. Den mest relevante sammenligningen for oss er de forskjellige apene. Mange forskjellige apearter steller hverandre av diverse grunner, men med en felles effekt av at det reduserer stress, de blir avslappet og mer vennlige med hverandre. Det er også viktig for helsen siden de passer hygienen til hverandre på deler av kroppen som de ikke klarer å stelle på egenhånd. Empati og medlidenhet er naturlig Mennesker er medlidende sosiale vesen som naturlig vil passe på hverandre. Bare se hvor enormt mye ressurser vi bruker på forskning, leger og medisinen generelt! Det historiske beviset for medisin er også mangt og meget. Medisin er urgammelt Bevis på kirurgiske inngrep strekker seg hele 31000 år tilbake i tid! Et barn fikk amputert den nedre delen av venstrebenet sitt og levde i flere år etterpå. ( Maloney et al., 2022, s. 547–551 ) Vi har mange bevis for trepanasjon (hull man borer i skallen) som inngrep. I verste fall overlevde rundt 40% av pasientene, men senere steg dette til oppimot 80%! Berøring som smertebehandling Alle har opplevd at man trekker seg vekk fra smerte på refleks, før man gnir eller blåser på stedet man har vondt. Hensikten med refleksen hvor trekker vi oss vekk fra smerte er ganske åpenbar: «Kom deg vekk fra det farlige så fort som mulig!». Hvorfor vi blåser og gnir på smerten er ikke like åpenbart, men dette har faktisk en smertelindrende effekt. Smerteportteorien Grunnlaget for dette kommer fra smerteportteorien; kort forklart: Lett berøringen sender signaler som kan overstyre smertesignaler og dermed minke smerten man opplever ( Helse Bergen HF, 2024 ). Denne teorien fra 1960-tallet har blitt både motbevist og videreutviklet, men denne grunnleggende antagelsen står sterkt enda. Fordi det er en naturlig, instinktiv, reaksjon er den innlysende antagelsen at mennesker brukte og videreutviklet dette lenge før man kunne skrive om det. Massasje i oldtiden Egyptisk kunst viser medisinsk berøring I Egypt finner vi mer enn 4000 år gamle illustrasjoner av fysikalske behandlinger! Illustrasjonene er fra 2330 fvt. og hieroglyfene har en dialog: Nedre del oversatt Personen til venstre sier «Ikke gi vondt til dette». Høyre sier «Gjør dette – styrk det». Begge to får samme svaret «Jeg skal gjøre som De ønsker, Deres Majestet». Øvre del oversatt Mye av hieroglyfene er skadet, men følgende har overlevd: Høyre sier «[…] sverg på livet». Behandleren svarer «[…] behagelig, kjære/Mery». Mery kan tolkes enten som «kjære» eller som et mannsnavn (Kanawati & Hassan, 1997, s. 50). Dette var funnet i Ankhmahors gravkammer, ofte kalt the physicians tomb (legens grav). Kallenavnet kommer fra at den er full av illustrasjoner og beskrivelser av medisinske behandlinger og ritualer. Historien om Ankhmahor Ankhmahor var den tredje vesiren til faraoen Teti og en svært mektig mann i hoffet til det 6. egyptiske dynastiet; rollen som vesir var ytterst viktig i Egypt, tilsvarende ansvaret til en moderne statsminister. Han hadde ytterligere 32 titler som vi finner i gravmælet hans, mange av dem er presteskap. Gravkammeret hans er i det 6. dynastiets gravkompleks i Sakkara (Kanawati, 1997, s. 65). Pyramid of Teti at Saqqara . Av Richard Mortel . CC BY 2.0 . Ankhmahors gravbygg gjenspeiler at han hadde mye makt uten at å være kongelig. Han ble begravd i en mastaba (frittstående gravbygg som ligner en avkuttet pyramide) rett ved pyramiden til Teti. Mastabaer var i flere hundre år forbeholdt for faraoer, fram til de heller begynte å bruke pyramider. Pyramider ble for så vidt skapt ved at man stablet trinnvis mindre mastabaer oppå hverandre. En mastaba. Du skaper en pyramide om du stabler et par stykker oppå hverandre. Debatten om hva illustrasjonene viser Det er litt omstridt nøyaktig hva illustrasjonene ovenfor viser. De fleste oversettelser og tolkninger beskriver det som en manikyr og pedikyr som del av rituelle renselser (Megahed, 2011, 158–159). Noen andre syn er at det viser barbering (som en del av renselser) eller soneterapi (El-Kilany, 2016). Med tanke på at de som blir behandlet ber om mer innsats eller at det ikke skal gjøre vondt, er det ganske sannsynlig at dette er behandling hvor de trykker eller stryker på huden; i andre ord: Massasje. Ankhmahors gravkammer er egentlig mest kjent for en annen medisinsk illustrasjon, fordi de fleste tolker den som omskjæring. Mark Spigelman (1997, s. 98–99) – kirurg, arkeolog og professor i paleopatologi – foreslår at illustrasjonen viser en omskjæring som livsviktig medisinsk inngrep. Uenighetene angår om det er en medisinsk eller religiøs omskjæring, eller om det viser noe annet (f.eks. barbering av kjønnshåret) (Megahed, 2011, 158–161). Omskjæringen er nederst på bildet. Bildet er beskjært for å ikke vise noen detaljer av dette. Rett over denne illustrasjonen ser vi mer massasjer, til venstre er en manipulasjon av et vondt kne og til høyre er det en ryggmassasje. Det at massasjer og en operasjon er så tett opptil hverandre understreker at egypterne brukte massasje som en medisinsk behandlingsform (det vi nå kaller massasjeterapi). Illustrasjoner fra andre gravmæler Khentika/Ikheki Fra mastabaen til Khentika/Ikheki ser vi en hånd som blir massert, og en person som får både foten og hånden massert. Hieroglyfene oversatt, fra venstre til høyre: Tilsynsmann for skattekammeret, Ḥeny. Ikke sagt av noen, bare en tittel og navn. «Gjør dette for å gjøre meg fornøyd, kjære/Mery» Sagt av Ḥeny. Mery kan tolkes enten som «kjære» eller som et mannsnavn. Både Ankhmahor og Khentika var viser for farao Teti; derfor er det er mulig at Mery er samme person som i Ankhmahor sitt gravmæle. «Jeg skal gjøre det for å tilfredsstille Dem» Behandleren som svarer. (James, 1953, s. 46) Ptahhotep I mastabaen til Ptahhotep ser vi at han som får fotmassasje om morgenen samtidig som han gjør viserarbeidet sitt (Quibell et al., 1898, s. 27). Ptahhotep tar imot en rapport fra byråkratene sine. Han er framstilt som en kjempe, for å vise maktforholdet mellom han og de andre.   Niankhkhnum og Khnumhotep Niankhkhnum og Khnumhotep var tjenere i det kongelige hoffet og begge hadde tittelen som tilsynsmann for manikyristene i palasset. Derfor har vi en lang og detaljert illustrasjon av kroppsbehandlinger i mastabaen deres. Første gangen ordet massasje er på trykk Nå hopper vi fram til år 1380 fvt., i Assyria hvor muššuʾu dukker opp som ordet for massasje (Sibbing-Plantholt, 2013, s. 132). I sin storhetstid var Assyria det mektigste riket som verden hadde sett, da de beseiret både Babylon og Egypt. Assyrias grenser på sitt største (ca. 671 fvt.) Med en avansert administrasjon og mange lærde menn, la Assyria stor vekt på medisinske fremskritt (Scurlock & Andersen, 2005). Massasje spilte en viktig rolle i helsen til både vanlige folk og eliten. Ordet muššuʾu  finnes i flere tekster, forskjellige språk og graveringer over mange århundrer ( electronic Babylonian Library, u.å. ). Til slutt fører denne bruken til at de skaper den medisinske tekstsamlingen Muššuʾu.  De kombinerer den eldgamle massasjen med datidens mest avanserte medisinske teknikker. Mange av tekstene fra den tiden henviser til enda eldre kunnskap, som tyder på at massasje allerede da hadde en lang og velutviklet tradisjon innen medisinen ( Scurlock, 2011, s. 87 ). Amuletter og dronninger Dronning Ataliyā hadde amuletter med besvergelser hentet fra Muššuʾu , med håp om å beskytte seg mot kroniske smerter ( Bácskay, 2019, s. 175 ). Vanligvis er slike smykkestener lagd av leire, men hennes er lagd av smykkestener. Grunnen er at hun hadde mange kroniske helseplager og trengte derfor et slitesterkt materiale for at besvergelsene skulle vare lenge. Årsaken til smertene ble skyldt på demoner, men i ettertid ser man at hun sannsynligvis hadde artrose Scheuermanns sykdom diverse tannproblemer kronisk bihulebetennelse kronisk hodepine eller migrene hyperostose i hjerneskallen langvarig sykdom som barn  ( Spurrier, 2015 ) Fra Egypt, til Assyria, til Hellas Selv om egyptiske illustrasjoner tydelig viser massasje, ble det aldri innarbeidet nok til å overleve med samme omfang som Muššuʾu . Så sent som 324 fvt. skapte den lærde Tanittu-Bēl nye kopier av teksten. Vi vet dette fordi datoen han skrev på verkene sine er «År 13 av Aleksander, konge av landene», altså Aleksander den store (Finkel, 1991, s. 91). Dette knytter oss inn i neste del, som handler om massasjen i antikkens Hellas og Romerriket. Massasje i antikkens Hellas og i Romerriket Hippokrates nekter gavene fra Artaxerxes. Det er nå massasje blir mye bedre definert og utforsket. De tidligste ordene i Europa som beskriver massasje er gammelgreske anatripsis  ( ἀνατρῖψις ) og latinske frictio . Massasje  kom inn i det norske språket langt senere, via fransk massage . Massage  kom først inn i fransk rundt slutten av 1700-tallet, som et låneord av arabiske massa , som betyr [å] berøre. Hippokrates Legekunstens far, Hippokrates, (460 fvt.–377 fvt.) beskriver fysioterapi og massasje i medisinske tekster. Hippokrates var viktig i utviklingen av vitenskapen rundt helse i Europa og skapte grunnlaget for moderne medisin. Det er en gammel tradisjon for nyutdannede leger å avlegge den hippokratiske ed (legeløftet). Innen medisinsk etikk er det gamle prinsippet «avstå fra å skade» («primum non nocere») en viktig del av denne eden. Allerede da var det et skille mellom «ordinær massasje» og massasjeterapi, som enten var utført av en lege eller med veiledning fra en lege. Vi kan tolke dette i en moderne sammenheng som tilsvarende forskjellen mellom massasje for velvære og fysikalsk massasje. Galenos Galenos (f. 129, d. 200) var en greskfødt romersk lege som også var svært viktig i å utvikle det medisinske feltet. Observasjoner, studier og viviseksjoner var kunnskapen han brukte for å lage mer enn 500 verk. Han la enormt mye grunnlag for medisinsk kunnskap og var en dominerende autoritet langt fram inn i 1600-tallet. Galenos mente massasje var en svært viktig behandlingsform og at all trening burde etterfølges med massasje. I 395 deler Romerriket seg i øst og vest. Vestriket kollapser etter 81 år, i 476. Det er lite å snakke om innen utviklingen av massasje, fysioterapi eller lignende etter dette, i middelalderen. Det øvrige medisinske feltet fortsetter sin tvekamp mellom religiøse og verdslige forklaringer for sykdom, men har generelt beskjeden framgang. Omfanget av dette blir altfor stort for denne artikkelen. Derfor tar neste artikkel et ganske langt hopp fra år 476 til 1813. Litteraturliste Mæhlum, S. (2024, 25. november). Massasje. Store medisinske leksikon . https://sml.snl.no/.versionview/2566694 Knut Helle (2003). Introduction. I K. Helle, T. Jansson & E. I. Kouri (Red.), The Cambridge History of Scandinavia:   Prehistory to 1520  (1. Bd., s. 1–12). Cambridge University Press. Maloney, T. R., Dilkes-Hall, I. E., Vlok, M., Oktaviana, A. A., Setiawan, P., Priyatno, A. A. D., Ririmasse, M., Geria, I. M., Effendy, M. A. R., Istiawan, B., Atmoko, F. T., Adhityatama, S., Moffat, I., Joannes-Boyau, R., Brumm, A. & Aubert, M. (2022). Surgical amputation of a limb 31,000 years ago in Borneo. Nature, 609 (7927), 547–551. https://doi.org/10.1038/s41586-022-05160-8 Helse Bergen HF. (2024, 29. juli). Berøring . https://www.helse-bergen.no/nasjonalt-kvalitetsregister-for-smertebehandling/mindre-smerter/andre-tiltak/beroring/ Kanawati, N. & Hassan, A. (1997). The Australian Centre for Egyptology Reports: Bd. 9.   The Tomb of Ankhmahor . Aris and Phillips Ltd. Forhistorie Helle, K. (2003). Introduction. I K. Helle, T. Jansson & E. I. Kouri (Red.), The Cambridge History of Scandinavia:   Prehistory to 1520  (1. Bd., s. 1–12). Cambridge University Press. Helse Bergen HF. (2024, 29. juli). Berøring . https://www.helse-bergen.no/nasjonalt-kvalitetsregister-for-smertebehandling/mindre-smerter/andre-tiltak/beroring/ Maloney, T. R., Dilkes-Hall, I. E., Vlok, M., Oktaviana, A. A., Setiawan, P., Priyatno, A. A. D., Ririmasse, M., Geria, I. M., Effendy, M. A. R., Istiawan, B., Atmoko, F. T., Adhityatama, S., Moffat, I., Joannes-Boyau, R., Brumm, A. & Aubert, M. (2022). Surgical amputation of a limb 31,000 years ago in Borneo. Nature, 609 (7927), 547–551. https://doi.org/10.1038/s41586-022-05160-8 Mæhlum, S. (2024, 25. november). Massasje. Store medisinske leksikon . https://sml.snl.no/.versionview/2566694 Egypt El-Kilany, E. (2016). Foot Care: Uncommon Scenes in Ancient Egypt. International Journal of Heritage, Tourism, and Hospitality. James, T. G. H. (1953).  Archaeological Survey of Egypt: Bd. 30. The Mastaba of Khentika Called Ikhekhi . The Egypt Exploration Society. Kanawati, N. (1997). Ankhmahor, a vizier of Teti. The Bulletin of the Australian Centre for Egyptology, 8 , 65–79. Kanawati, N. & Hassan, A. (1997). The Australian Centre for Egyptology Reports: Bd. 9.   The Tomb of Ankhmahor . Aris and Phillips Ltd. Lee, H. L., Andie, A. & Ruppert, N. (2021). First record of interspecies grooming between Raffles’ Banded Langur and Long-tailed Macaque. Journal of Threatened Taxa, 13 (9), 19246–19253. https://doi.org/10.11609/jott.7510.13.9.19246-19253 Megahed, M. & Vymazalová, H. (2011). Ancient Egyptian Royal Circumcision from the Pyramid Complex of Djedkare. Anthropologie, 49 (2), 155–164. Quibbel, J. E., Spiegelberg, W. & Griffith, F. Ll. (1898). Egyptian Research Account 1896: The Ramesseum & The Tomb of Ptah-Hetep (2. utg.). William Clowes and Sons. Spigelman, M. (1997). The Circumcision Scene in the Tomb of Ankhmahor: The First Record of Emergency Surgery?. The Bulletin of the Australian Centre for Egyptology, 8 , 91–100. Assyria Bácskay, A. (2019). Two Sumerian incantations against migraine (sag̃-ki-dab-ba) on amulets and cuneiform tablets. Revue d’assyriologie et d’archéologie orientale, 113 (1), 175-188. https://shs.cairn.info/journal-revue-d-assyriologie-2019-1-page-175 Finkel, I. L. (1991). Muššuʾu, Qutāru, and the Scribe Tanittu-Bēl. Aula Orientalis, 9 (1-2) ,  91–104. muššu'u. (u.å.). I electronic Babylonian Library . Hentet 21.02.2025 fra https://www.ebl.lmu.de/dictionary/mu%C5%A1%C5%A1u'u%20I Scurlock, J. A. (2011). Ritual "Rubbing" Recitations from Ancient Mesopotamia. Orientalia, 80 (1), 87–104. https://www.jstor.org/stable/43078019 Scurlock, J. A. & Andersen, B. R. (2005). Diagnoses in Assyrian and Babylonian Medicine . University of Illinois Press. Sibbing-Plantholt, I. (2013). [Bokanmeldelse av Das Handbuch Muššu’u "Einreibung", av Böck, B.]. Bibliotheca Orientalis, 70 (1-2), 130–132. Spurrier, T. L. (2015). The Life and Health of Assyrian Queens. The Ancient Near East Today, 3 (6). https://web.archive.org/web/20211215155107/https://www.asor.org/anetoday/2015/06/the-life-and-health-of-assyrian-queens/