Søk på dette nettstedet

Liktorn er en smertefull tilstand som gjør at man får vondt i føttene, spesielt når man har på seg sko eller mens man går. For de fleste er liktorn plagsomt, men ellers ufarlig. Om man har nedsatt hudfølelse i føttene, for eksempel fra diabetes, kan liktorn skape farlige komplikasjoner. Liktorn blir sjelden borte av seg selv. Fotterapeuter behandler og forebygger liktorn. De fjerner liktornen, samt gir råd og utstyr som skal hindre flere liktorner fra å oppstå i framtiden. Liktorn er også kjent som clavus, heloma eller ilke Oversikt Symptomer og tegn Forskjell fra fotvorter Behandling Årsaker til liktorn Dårlig tilpasset fottøy Feilstillinger i foten Uheldige bevegelsesmønstre Eksostoser Diverse andre årsaker Følgetilstander Diabetes og liktorn Forskjellige typer liktorn Træl og liktorn Betydningen av navnene Historien bak liktorn Fotnoter Litteraturliste Symptomer og tegn Symptomer beskriver hvordan man selv, subjektiv, oppfatter at noe er galt i kroppen sin. Symptomene på liktorn inkluderer: vondt i føttene mens man går (stikkende eller verkende smerte) følelsen av å ha stein i skoen følelsen av at noe sitter fast i og gjør vondt i foten smerte som blir verre mens man har på seg sko Funn er tegn på sykdom som kan objektivt oppdages av en lege under kliniske observasjoner. Funnene for liktorn inkluderer: fortykket hud med en hard kjerne rød og irritert hud rundt en hard hudklump Forskjell fra fotvorter Det er lett å forveksle fotvorter og liktorn, selv for leger. Da de behandles på forskjellig vis, er det viktig at man identifiserer dette riktig. Fotvorter sitter gjerne på steder som ikke er utsatt for trykk har små sorte prikker i seg, som kan sees ved å skrape vekk den øverste delen av huden har ikke en «torn» i midten avbryter hud-/papillarlinjene gjør vanligvis vondt enten man trykker fra siden eller rett på vorten Fotvorter og liktorn har helt ulike opphav; fotvorter kommer fra virus, mens liktorn kommer fra trykk. Derfor behandler og forebygger man dem på svært forskjellige vis. Fotvorter og liktorn har likevel en viss sammenheng, da en fjernet fotvorte kan faktisk lede til en liktorn på samme sted. Behandling Liktorn må fjernes når det først har oppstått. Vi foretrekker å bore i og skjære vekk selve tornen. Denne behandling må utføres av en fotterapeut, klikk her for å lese mer om fotterapi. Vi utfører våre behandlinger på hjemmebesøk. Behandleren vår, Evelyn, kan også gi behandling i et fast lokale på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter. Om liktorn oppstår gjentatte ganger på samme sted, blir den større og vondere for hver gang. Derfor er det viktig at man endrer omstendighetene som ledet til liktornen i første omgang (dårlig tilpassede sko, feilstillinger i foten osv.), ellers er tilbakefall nærmest garantert. Oppfølgningen og tiltakene du får hos oss avhenger av din situasjon, men felles er råd og veiledning i nødvendig stell av egne føtter. Ortoser, tåskillere, skoinnlegg og så videre er noen av hjelpemidlene som vi bruker. Prognosen for profesjonelt behandlet liktorn er svært god. Tilbakefall kan effektivt hindres når man fjerner eller unngår de utløsende forholdene. Vi fraråder forsøk på å fjerne liktorn uten hjelp fra en fotterapeut. Da er det lett for å skade vevet som ligger rundt, enten man bruker liktornplaster eller kniv. Selv om fjerning av liktorn er en forholdsvis enkel operasjon, er hygiene, presisjon, gode verktøy og kompetanse likevel svært viktig. Feiloperering eller dårlig hygiene er oppriktig farlig. Hvis du har eksostoser, blir det kirurgisk behandlet. Les mer lengre ned i artikkelen. Årsaker til liktorn Liktorn forårsakes av langvarig trykk (friksjon, gnissing) mot huden, slik at overhuden fortykkes og danner en kjegleformet klump med hard hud. Det dannes altså av samme prosessen som træl – i utgangspunktet som reaksjon til og beskyttelse mot slitasje. Træl oppstår hvis man utsetter et større hudområde, 1 kvadratcentimeter (cm²) eller mer, for unormalt trykk. Samme trykk mot avgrensende områder, mindre enn 1 cm², gjør at en liktorn oppstår. Da blir hornhuden presset sammen og danner dermed en hard kjerne – en liktorn (DeLauro & DeLauro, 2012). Ofte er gnagsår en umiddelbar reaksjon på de samme forholdene som skaper liktorn. Mye gnissing på kort tid leder til gnagsår. Mindre gnissing over lengre tid leder til træl eller liktorn. Derfor kan gnagsår være et tegn på at du risikerer å utvikle liktorn på samme sted som såret. Kvinner får oftere liktorn enn menn. Det er fire underliggende hovedårsaker til liktorn: dårlig tilpasset fottøy feilstillinger i foten uheldige bevegelsesmønstre eksostoser Dårlig tilpasset fottøy Trange eller spisse sko er den tydeligste risikofaktoren for å utvikle liktorn. Sko som er for små, enten i lengden eller bredden, trykker foten sammen. Da kan selve skoen gnisse mot foten eller gjøre at tærne gnisser mot hverandre. Man kjenner gjerne et ubehag i føttene mens man har på seg skoene og en liten stund etter at man tar dem av. Høyhælte sko skaper spesielt ujevn belastning av foten, samtidig som de gjerne er både trange og spisse. Dårlig tilpassede sokker kan også skape liktorn. Irriterende sømmer i både sko og sokker kan lede til liktorn, selv hvis passformen ellers er god. For store sko lar foten gli for mye rundt i skoen. Da gnisser foten mot skoen, i tillegg til at skoene belaster føttene på feil sted. Det å bruke sko uten sokker kan utsette føttene for mye friksjon fra skoene. Sko som er for myke og ikke gir god støtte kan også lede til liktorn. Belastningen blir ujevnt fordelt på føttene og gir liktorn der trykket samler seg. Feilstillinger i foten Hallux valgus (skjev stortå) gir ofte liktorn under andre mellomfotsbein (os metatarsale II) fordi belastningene blir ujevnt fordelt. Med hallux valgus peker stortåen i retning mot lilletåen, noe som skaper en synlig klump på utsiden av forfoten. Opp mot 50% av befolkningen kan ha tilstanden i voksen alder, og det er vanligere blant kvinner enn menn. På dansk kan man kalle det «knyst». På engelsk heter det «bunion». Hammertå (bøyd tå) gir ofte hard hud og liktorn på oversiden eller tuppen av tærne. Med hammertå er tærnes innerste ledd bøyd oppover og det ytterste nedover. Hammertå forekommer tre ganger oftere i kvinner enn hos menn og er vanlig blant eldre. Medfødte anatomiske variasjoner – ulik lengde på bena, formen på skjelettet osv. – kan gi liktorn mange forskjellige steder på føttene. Det samme gjelder genetisk predisposisjon for misdannelser i skjelettet, eller svekket bindevev i leddbånd. Dette kan gi liktorn ved at føttene blir ujevnt og uvanlig belastet. Utvekst av ben kan også lede til liktorn – mer om dette under «eksostoser». Uheldige bevegelsesmønstre Bevegelsesmønstrene som kan gi liktorn er i stor grad knyttet til gange eller arbeidsstillinger. Man kan gå på en måte som belaster føttene ujevnt, som ved å legge for mye vekt på inn- eller utsiden av føttene. Noen arbeidsoppgaver gjør at man blir ujevnt belastet på visse punkter over lang tid. Eksostoser Eksostoser, osteofytter eller bensporer – utvekster av godartet beinvev på knokler – kan også lede til liktorn. Da er det trykk fra innsiden av kroppen som gjør det lett for å utvikle liktorn. Ved mistenkt eksostose blir du henvist til fastlegen for videre undersøkelser. Det kan bli fjernet med en operasjon hvor eksostosen blir meislet vekk av en ortopedisk kirurg. Diverse andre årsaker Svekking eller svinn av den naturlige dempingen i føttene (fettputeatrofi) kan gjøre at man lettere får liktorn. Mindre demping utsetter huden for mer trykk og gnissing. I tillegg har liktorn lettere for å være plagsom, da det er mindre demping som stanser tornen fra å trykke på knoklene. På norsk kalles dette «hælputeforstyrrelse» eller «fettputesyndrom i hælen», på engelsk «(heel) fat pad syndrome» eller «(pedal) fat pad atrophy». Dette er vanlig ved økt alder, men oppstår også ved gjentatte eller langvarige belastninger perifer nevropati diabetes kronisk venøs insuffisiens pes cavus (hulfot) leddgikt En sjelden årsak for liktorn er fremmedlegemer under huden. Eksempelvis kan en torn fra en plante lede til en liktorn fra kroppen. Følgetilstander Liktorn blir verre når det kommer gjentatte ganger på samme sted. Den blir gjerne større når den kommer mange ganger. Ubehandlet liktorn kan gjøre det vondt og vanskelig å gå. I verste fall kan det lede til bursitt og blemmer under liktornen. Noen liktorn er så nærme ledd og knokler at de kan gi betennelse i leddet (septisk artritt) eller beinet og beinmargen (osteomyelitt). Diabetes og liktorn De samme kreftene som forårsaker liktorn, kan også skape små blødninger inn i liktornen og hornhuden. Vanligvis er dette ubetydelige funn, men for personer med diabetes eller bindevevssykdommer kan dette være en forvarsel for utbredte leggsår eller betennelser i blodårene (vaskulitt). Fjerning av liktorn gjør at huden i foten blir utsatt for mindre trykk. Det er bevist at jevnlig fjerning av liktorn og træl blant personer med diabetes senker forekomsten av leggsår, sykehusinnlegginger og kirurgiske tiltak (DeLauro & DeLauro, 2012). Forskjellige typer liktorn Liktorner kan komme i mange fasonger og erfares på forskjellige måter. De kan være tørre, fuktige, voksaktige, harde, opake eller gjennomskinnelige. De kan gjøre veldig vondt, litt vondt eller ikke vondt i det hele tatt. Det mest typiske er at de er harde med en mørk kjerne og at det kjennes ut som om noe vondt stikker inn i foten. Liktorn er vanligst på tærne. Det finnes mange slags liktorn, som varierer i form og størrelse: Hard liktorn, clavus durus, er den klart vanligste. Bløt liktorn, clavus mollis, er typisk mellom tær. Liktorn med blodkar, clavus vascularis, oppstår vanligvis i hud med sirkulasjonssvikt, frostskader eller hos eldre med tynn hud. Liktorn med blodkar og nerver, clavus neurovascularis, oppstår under samme forhold som torn med bare blodkar. Kuleformet liktorn, clavus milliaris, er flere små liktorn på rad i fotens lengderetning, typisk under forfoten. Hard liktorn oppstår typisk oppå tærne. Steder der knoklene legger trykk på huden. Bløte liktorner er myke da huden mellom tærne ofte er fuktig (maserasjon). Kjernen av liktornen holder seg hard, selv når omkringliggende hornhud er myknet. Høyhælte sko skaper gjerne liktorn på forfoten. Træl og liktorn Træl er hard hud som danner seg over større områder, typisk der det er naturlig å bli belastet (som på forfoten eller hælen). Liktorn derimot danner seg på små områder, gjerne der man vanligvis blir lite belastet (som oppå eller mellom tærne). Man kan forstå det slik at træl er en hensiktsmessig reaksjon på riktig fordelt belastning, mens liktorn er en uhensiktsmessig reaksjon på dårlig fordelt belastning. Træler er brede og grunne, slik at de beskytter huden fra belastninger. Liktorner er smale og dype, slik at belastninger kan trenge gjennom huden og gjøre svært vondt. Træl kan sprekke og lede til lignende plager som liktorn. Både træl og liktorn er former for hyperkeratose. Betydningen av navnene Navnet i seg selv forklarer hva det er: Grunnbetydningen av lik er «kropp» (levende eller ei), mens torn henviser til enhver type pigg. Det er altså en pigg eller torn i kroppen, skapt av kroppen selv. Både lik og torn kommer fra norrønt. På engelsk kalles det corn, clavus, heloma eller tyloma. Heloma er det foretrukne medisinske begrepet på engelsk, clavus er noe gammeldags og tyloma er sjeldnere. Både clavus og heloma betyr «spiker» – clavus (flertall: clavi) kommer fra latin, heloma (flertall: helomata) fra gammelgreske hêlos (ἧλος) satt sammen med -ōma (-ωμα) for «sykdom». Historien bak liktorn Papyrus Ebers har instruksjoner for å behandle mange forskjellige plager. Den uthevede delen handler om hvordan man behandler liktorn. Før den kommer diverse behandlinger for plager i beina. Etter kommer behandlinger for plager i fingrene og tærne. (Se hele papyrusen på nett). Liktorn var første gang nevnt for litt over 3500 år siden (1550 fvt.) i en egyptisk medisinsk tekst, ifølge legen Carl H. von Klein (1905, s. 1931)¹. Egypternes behandling for liktorn var å lage et grøtomslag – sammenkokt av pinjekjerner (pr·t-šnj), ertefrø (pr·t-tḥwꜣ), frukt/frø fra Pyrethrum (pr·t-šꜣms) og oksetalg – som skulle beholdes på foten i 4 dager (Bryan, 1930, s. 63; Ghalioungui, 1987, s. 162)². Enda tidligere enn dette ser vi flere forskjellige fotbehandlinger framstilt i forskjellige gravkamre. Ankhmahors gravkammer, «legens grav», (også kjent for de første illustrasjonene av massasje) framstiller fotbehandling sammen med flere andre medisinske inngrep. Oldtidens Egypt tok åpenbart fothelse på alvor! I Romerriket for ca. 2000 år siden kom det et medisinsk oppslagsverk, De Medicina («Om legevitenskapen»), som beskrev liktorn og ga det navnet «clavus» (Celsus, ca 14/1938, s. 162)³. De Medicina forble et populært verk i mer enn tusen år etter at forfatteren, Aulus Cornelius Celsus, døde – selv i år 1500 trykket de nye opplag av boka! Liktorn ble en velkjent plage rundt 1600-tallet, muligens på grunn av skotøyet deres. Fra dette oppsto fotterapi som et eget fag og yrke. Liktorn som folkeplage gjenspeiles i både illustrasjoner og malerier. Fotnoter 1. Jeg må bemerke påstanden om at dette er ment å behandle liktorn. Jeg har tolket det til at Cyril P. Bryan mener at Eb 615 er behandlingen for liktorn. Det er en behandling mot «‘Kauens’ in den Beinen» (den originale oversettelsen er tysk), oversatt til engelsk som «‘chewing’ in the legs» (Popko & Sinclair, 2025) eller «‘tygging/spising’ i beina [min oversettelse]». Altså, behandlingen er for én og samme plage som rammer begge beina til én person. Området for plagen er skrevet med duplisert hieroglyf (åpenbar måte å skrive flertall på) for føtter eller nedre delen av beina (𓂾𓂾). Ordet de bruker for «tygging» er wšꜥ.w. I Thesaurus Linguae Aegyptiae (2025a), en ordbok for gammelegyptisk språk, er det en svært lang diskusjon (på tysk!) om hva ordet betyr. Kort sagt, handler den om hvordan begrepet blir brukt for en plage som påvirker både okser og mennesker hos kyr, skjer på forskjellige årstider hos kyr, oppstår sammen med en uviss øyesykdom behandles ved at den skjæres eller stikkes hull i kan oppstå hvor som helst i kroppen (knær, bein, armer, bryster er stedene som blir konkret skildret) kanskje kan oppstå på innsiden så vel som utsiden av kroppen ofte oppstår sammen med en type hevelser (šf.wt) har sammenheng med blod og verk (puss) muligens føles som en kløende, stikkende eller gnagende smerte Dermed er det sannsynligvis en plage som ødelegger eller endrer overflaten av huden på synlig og plagsomt vis. Utslett, leggsår, betennelser eller nekroser er mer realistiske plager for en sykdom som «tygger» eller «spiser» bein. Liktorn oppstår typisk uavhengig av hverandre – like liktorn på begge beina er sjeldent. Dessuten er behandlingen for liktorn (selv nå til dags) forholdsvis enkel, åpenbar og direkte – til sammenligning med grøtomslaget. Man har mye bevis for at egypterne gjorde diverse avanserte kirurgiske inngrep. 2. Det er veldig vanskelig å oversette gamle plantenavn – vanligvis velger egyptologer å ikke oversette dem. Ghalioungui (1987, s. 162) oversetter kun den andre planten, pr·t-tḥwꜣ, som ertefrø. Det saksiske vitenskapsakademiet oversetter kun den første planten, pr·t-šnj («pinjekjerner»), som fønikiaeinerbær – frøkonglene til Juniperus phoenicea (Popko et al., 2025). Forskeren Anke Blöbaum (2022) henviser til Agnes Lüchtrath for muligheten at pr·t-šnj er fønikiaeinerbær. Det er spekulativt om pr·t-šꜣms er Pyrethrum. Pyrethrum er uansett en utdatert planteslekt i kurvplantefamilien – nå overført til slektene krysantemum og Tanacetum. Teorien kommer fra Sydney Hervé Aufrère. Hun mener at det er italiensk bertramrot (tørka røtter fra Anacyclus pyrethrum), men andre er uenige i dette (Thesaurus Linguae Aegyptiae, 2025b). 3. Dette er sannsynligvis den første teksten som beskriver liktorn. De Medicina var sannsynligvis utgitt mot slutten av Augustus’ keiserdømme (år 14), kanskje i starten av Tiberius’ keiserdømme, men i hvert fall før år 47. Visse kilder hevder at Hippokrates (død 377 fvt.) beskrev liktorn og hvordan man behandler dette. Ingen av tekstene hans (enten skrevet av ham eller attribuert til ham) omtaler liktorn eller træl. Noen andre kilder hevder at legen Kleopatra (ikke dronningen) omtaler liktorn i teksten Kosmētikós (Κοσμητική) skrevet en gang etter 64 evt. I teksten beskriver hun behandlinger mot hårtap (ἀλωπεκία/alopecia, også omtalt av Celsus), mot flass, for hårvekst og for å krølle og farge håret, samt en oppskrift for parfymert kroppssåpe. Ingenting om føtter, liktorn eller hard hud. Selv hvis man godtar teorien at Gynaecia er skrevet av Kleopatra, omtaler heller ikke denne teksten liktorn eller træl. 4. Dette er maskintranskribert og -oversatt, så ta det med en stor klype salt. Norsk: Denne kinesiske pedikyrillustrasjonen viser en person som går langs gaten hver dag med en bambusklapper. Lyden av klappen signaliserer ankomsten av en pedikyrpleier. Hvis man møter en pedikyrpleier, sitter de to overfor hverandre, med føttene hvilende på knærne, og pedikyrpleier bruker en liten kniv for å fjerne liktorner og hulrom, noe som sikrer en jevnere gange. Kinesisk: 此中國修脚之圖也每日間手持竹板名日[Ny kolonne]對君作長街遊走竹板一响便知修脚的來[Ny kolonne]也如遇修脚之人二人對坐將脚擱在膝上[Ny kolonne]用小小刀割取脚上鷄眼取其行路平稳也 . Litteraturliste Kreditering for bilder: Pasient (24 år) med hallux valgus. (Rotert) Av Lamiot. Lisens: CC BY SA 4.0 Røntgenbilde av hallux valgus, med illustrerte vinkler. Av Jmarchn, via Hellerhoff. Lisens: CC BY SA 4.0 Hammertå på alle tærne, på begge føttene. Av Wwcmdmsha Lisens: CC BY SA 4.0 Illustrasjon av hammertå. Av Hariadhi. Lisens: CC BY SA 4.0 Blöbaum, A. K. (2022). Ostrakon Louvre E 3255. Science in Ancient Egypt. https://sae.saw-leipzig.de/de/dokumente/ostrakon-louvre-e-3255?version=21 Bryan, C. P. (1930). The Papyrus Ebers. Geoffrey Bles. Celsus, A. C. (1938). De medicina: Bd. 2. (W. G. Spencer, Overs.). William Heinemann. (Opprinnelig utgitt ca 14). DeLauro, T. M. & DeLauro N. M. (2012). Chapter 98: Corns and Calluses. I L. A. Goldsmith, S. I. Katz, B. A. Gilchrest, A. S. Paller, D. J. Leffell & K. Wolff (Red.), Fitzpatrick's Dermatology in General Medicine (8. utg., bd. 1, s. 1111–1114). McGraw Hill Medical. Ghalioungui, P. (1987). The Ebers Papyrus: A New English Translation, Commentaries and Glossaries. Academy of Scientific Research and Technology. von Klein, C. H. (1905). The Medical Features of the Papyrus Ebers. The Journal of the American Medical Association, 45(26), 1928–1935. https://doi.org/10.1001/jama.1905.52510260014001e Popko, L., Langermann, F. & AV Wortschatz der ägyptischen Sprache. (2025, 15. september). Sentence ID IBcAUdyOUbvJQ0ETsPEeKshWSsE. I T. S. Richter, D. A. Werning, H.-W. Fischer-Elfert & P. Dils (Red.), Thesaurus Linguae Aegyptiae. https://thesaurus-linguae-aegyptiae.de/sentence/IBcAUdyOUbvJQ0ETsPEeKshWSsE Popko, L. & Sinclair, A. (2025, 19. desember). Papyrus Ebers. Science in Ancient Egypt. https://sae.saw-leipzig.de/en/documents/papyrus-ebers?version=451 Thesaurus Linguae Aegyptiae. (2025a, 3. september). wšꜥ.w: Lemma ID 50300. I AV Wortschatz der ägyptischen Sprache, A. Wüthrich, S. D. Schweitzer, A. E. Hawary, T. S. Richter, D. A. Werning, H.-W. Fischer-Elfert & P. Dils (Red.), Thesaurus Linguae Aegyptiae. https://thesaurus-linguae-aegyptiae.de/lemma/50300 Thesaurus Linguae Aegyptiae. (2025b, 29. september). šꜣms: Lemma ID 151850. I AV Wortschatz der ägyptischen Sprache, A. Wüthrich, S. D. Schweitzer, M. S. Ali, T. S. Richter, D. A. Werning, H.-W. Fischer-Elfert & P. Dils (Red.), Thesaurus Linguae Aegyptiae. https://thesaurus-linguae-aegyptiae.de/lemma/151850

I forrige innlegg skrev vi om at massasje er mer enn velvære. Men når du først har bestemt deg for å ta vare på kroppen, dukker gjerne et nytt spørsmål opp: Hvilken type massasje trenger egentlig jeg? For massasje er ikke én ting. En rolig avspenningsbehandling og en målrettet behandling av vedvarende spenninger kan begge kalles massasje, men de føles helt forskjellige, og de brukes til forskjellige ting. Du trenger ikke kunne navnene på forhånd. Men det hjelper å vite litt om hva som skiller dem. Her går vi gjennom de vanligste formene vi jobber med, hva som kjennetegner hver av dem, og hvem de ofte passer for. Kort forklart: det handler om trykk, tempo og mål De fleste massasjeformene deler det samme utgangspunktet, terapeutens hender som arbeider med muskulatur og bindevev. Det som skiller dem, er stort sett tre ting: hvor hardt det trykkes, hvor raskt det jobbes, og hva behandlingen prøver å oppnå. Klassisk massasje er den mest utbredte formen i Norge, og danner grunnlaget som de fleste andre teknikkene bygger videre på [2]. Så la oss starte der. Klassisk massasje - den milde grunnformen Klassisk massasje, også kalt svensk massasje, er den de fleste ser for seg når de tenker på massasje. Den ble systematisert av svensken Per Henrik Ling på 1800-tallet, og bygger på noen få grunnteknikker: lange strykninger, elting, gnidning, lett banking og vibrasjon [1]. Trykket er lett til moderat, tempoet rolig og rytmisk, og terapeuten følger som regel muskelfibrenes retning. Norges Massasjeforbund beskriver at man ved klassisk massasje kan oppleve at stivhet og sårhet i muskulaturen dempes, og at bevegeligheten i muskler og ledd øker [1]. Passer ofte for: deg som prøver massasje for første gang, som vil koble av, eller som kjenner på generell stress og stivhet. Hos oss er det denne formen den fysikalske klassiske massasjen bygger på, og den kan tilpasses med tøying og øvelser om du ønsker det. Dypvevsmassasje - når spenningene sitter dypt Dypvevsmassasje bruker mange av de samme grepene som klassisk massasje, men med langsommere bevegelser og fastere, mer målrettet trykk. Målet er å nå de dypere lagene av muskulatur og bindevevet rundt musklene, der vedvarende spenninger og muskelknuter gjerne sitter [3]. Terapeuten jobber ofte lokalt, for eksempel i nakke, øvre rygg, hofter eller legger, og kan bruke triggerpunktarbeid på spesifikke ømme punkter. Det er verdt å vite at dypere ikke betyr hardt og smertefullt. God kommunikasjon underveis er hele poenget, og du bestemmer selv styrken. Noen kjenner seg litt øm dagen etter, på samme måte som etter en treningsøkt. Passer ofte for: deg som har kjent på de samme spenningene lenge, og som opplever at en mild behandling ikke helt når inn. Idrettsmassasje - før, etter og mellom øktene Idrettsmassasje er tilpasset kropper i aktivitet. Her er ikke målet nødvendigvis dyp avslapning, men å støtte kroppen rundt trening og restitusjon. Behandlingen er ofte fastere og mer spesifikk, og terapeuten kan kombinere den med tøying. En viktig detalj: metoden er ikke den samme før og etter en økt. En rolig, myk massasje rett før du skal prestere, gir ikke nødvendigvis den effekten du er ute etter, mens en mer restituerende tilnærming passer bedre i etterkant. Passer ofte for: deg som trener jevnlig, enten du er mosjonist eller driver med idrett på et høyere nivå. Lymfedrenasje - den forsiktige typen Lymfedrenasje skiller seg tydelig fra de andre. Her jobber terapeuten svært lett, sakte og mykt, med den hensikt å stimulere lymfesystemet. Mange velger den ved en følelse av tyngde eller hevelse, for eksempel etter en fødsel, når kroppen holder på mye væske. Fordi lymfedrenasje også brukes ved enkelte medisinske tilstander, er dette en behandling vi alltid tilpasser situasjonen din. Har hevelsen en medisinsk årsak, for eksempel etter kirurgi eller sykdom, bør behandlingen skje i samråd med legen din. Passer ofte for: deg som kjenner på tyngde og hevelse og ønsker en mild, skånsom behandling. Omsorgsmassasje - tilpasset dem som trenger det mest Omsorgsmassasje er en tilrettelagt massasjeform, laget spesielt for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og kroniske lidelser. Her er skånsomhet, ro og trygg berøring viktigere enn trykk. Vi trenger som regel ikke benk til denne behandlingen. Mange ligger i sin egen seng eller sitter i en stol, og vi tilpasser oss helt etter hva som er komfortabelt og mulig for den enkelte. Passer ofte for: eldre og personer med helseutfordringer som gjør en tradisjonell massasje upraktisk eller ubehagelig. Gravidmassasje - tilrettelagt for den gravide kroppen Gravidmassasje er tilpasset kroppen slik den er under et svangerskap. Fokuset legges gjerne der belastningen samler seg, som korsrygg, hofter, ben og nakke, og terapeuten finner stillinger som er trygge og behagelige. Massasje i svangerskapet gjøres vanligvis fra andre trimester og alltid tilpasset din situasjon. Er du usikker, eller har du et svangerskap som følges tett, anbefaler vi at du avklarer med jordmor eller lege først. Passer ofte for: gravide som kjenner at kroppen bærer ekstra, og som ønsker litt lindring i hverdagen. Hvordan velger du? Det korte svaret: ut fra hva du kjenner, ikke ut fra hva behandlingen heter. Her er en enkel oversikt: Det viktigste: massasjen tilpasses deg, ikke omvendt Om du fortsatt er usikker, er det helt greit. Du trenger ikke velge riktig type på egen hånd. I praksis starter enhver behandling hos oss med en samtale om hva du kjenner på og hva du ønsker å oppnå. Ut fra det legger terapeuten opp behandlingen, og justerer trykk og teknikk underveis. Ingen muskler er like, og ingen behandling er helt lik den forrige. Tenk på typene som utgangspunkter, ikke som faste menyer. De fleste behandlinger er en blanding, satt sammen for akkurat deg. Vi kommer til deg Uansett hvilken form som passer deg best, slipper du å reise noen steder. Vi kommer hjem til deg, til Oslo, Akershus og Østfold. Du velger tidspunkt, terapeuten tar med det som trengs, og når behandlingen er over, kan du bli værende der du er. Klar for å finne behandlingen som passer deg? Vi dekker Oslo, Akershus og Østfold, og vi kommer til deg. Kilder [1] Norges Massasjeforbund. Klassisk massasje - teknikker og ved hvilke tilstander. massasjeforbundet.no - grunnteknikker og effektbeskrivelser (stivhet, sårhet, bevegelighet). [2] NAFKAM - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. Massasje. nafkam.no/massasje - klassisk/svensk massasje som mest utbredt form i Norge, samt generell kunnskaps- og sikkerhetsstatus. [3] Norges Massasjeforbund / faglitteratur om dypvevsmassasje - beskrivelse av teknikk, trykk og bruk ved vedvarende muskelspenninger. [4] Furlan et al. Massage for low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews - dokumentert effekt ved uspesifikke korsryggsmerter. [5] Field, T. (2014). Massage therapy research review. Complementary Therapies in Clinical Practice - fysiologiske effekter av massasje. [6] Norges Massasjeforbund. Markedsføring i henhold til Lov om alternativ behandling. massasjeforbundet.no - juridisk veileder brukt i compliance-gjennomgangen. [7] Forbrukertilsynet. Veileder for markedsføring av alternativ behandling. forbrukertilsynet.no - juridisk grunnlag for compliance-vurderingen. Viktig å vite Vi er ikke lege, og massasje erstatter ikke medisinsk behandling eller oppfølging fra autorisert helsepersonell. Har du spørsmål om din helse, rådfør deg alltid med legen din.

Det starter alltid et sted Det er gjerne ikke den store hendelsen som bringer folk til oss. Det er de små tingene som bare fortsetter. Nakken som alltid er litt stiv når du våkner. Skuldrene som kryper oppover i løpet av arbeidsdagen, til de nesten sitter i ørene. Ryggen som gnager lavt og jevnt - ikke voldsomt nok til å gjøre noe med det, men nok til å merkes. Vi kjenner det, vi gjør et lite strekk, vi tenker at det nok går over. Og kanskje gjør det det - en stund. Men for mange blir det til måneder, og måneder til år. Massasje forbindes gjerne med luksus - en premie du gir deg selv innimellom. Men kroppen din ser det annerledes. Det kroppen opplever under en profesjonell massasjebehandling er ikke bare behagelig. Det er noe den faktisk responderer på - fysiologisk, målbart, over tid. Hva skjer egentlig, inne i kroppen? Når en trenet terapeut arbeider med muskulaturen din, setter det i gang en rekke prosesser som ikke er symbolske. Det er ikke bare «kos». Forskning viser at massasje kan bidra til å redusere nivået av stresshormonet kortisol, og at det samtidig øker utskillelsen av serotonin og dopamin - stoffer som spiller en rolle i kroppens regulering av velvære og ro [3]. Blodsirkulasjonen øker i det behandlede området. Muskler som har holdt seg i en kronisk spenningsberedskap - gjerne uten at du selv har vært klar over det - begynner å slippe tak [4]. Norges Massasjeforbund beskriver det slik: ved massasje kan man oppleve at sårhet og stivhet i muskulaturen dempes, og at bevegeligheten i muskler og ledd øker [5]. Det er ikke magi. Det er kroppen som gjør det den alltid har vært laget for å gjøre - bare at den endelig får anledningen. Når hverdagen setter seg i kroppen De fleste av oss lever ikke i en treningsstudio-montasje. Vi sitter. Vi jobber foran skjermer. Vi løfter unger og handleposer i feil vinkel. Vi sover dårlig etter en stressende periode og våkner stivere enn vi la oss. Kroppen tilpasser seg det den utsettes for. Hvis du sitter skjevt i åtte timer om dagen, begynner muskulaturen å organisere seg rundt den posisjonen. Ikke fordi kroppen er slem, men fordi den er veldig flink til å tilpasse seg. Problemet er at de tilpasningene over tid kan skape spenninger og ubehag som ikke forsvinner av seg selv [4][5]. Det er her massasje kan spille en rolle, ikke som et spa-besøk du unner deg på bursdagen, men som en jevnlig behandlingsform som hjelper kroppen tilbake til et mer balansert utgangspunkt. Systematiske oversikter har vist at massasje kan være effektivt ved muskulære spenninger i nakke og skulderregion, og at det kan bidra til reduserte muskelspenninger og lavere opplevd ubehag [1][2]. Det er ikke en garanti, og det er ikke en erstatning for medisinsk behandling. Men for mange er det et reelt bidrag til en bedre hverdag. Det viktigste du kan gjøre - er ikke å vente Her er noe de fleste av oss gjenkjenner: vi venter til det er galt nok. Til ryggen er så slem at vi ikke kan stå oppreist. Til nakken gjør så vondt at hodet nesten ikke vil snu seg. Og da - da oppsøker vi hjelp. Men kroppen gir faktisk signaler lenge før det punktet. Stivheten om morgenen. Trettheten som sitter i skuldrene klokken to på ettermiddagen. Hodepinen som alltid starter bak i nakken. Det er ikke naturlig aldring. Det er kroppen din som prøver å fortelle deg noe. Tenk på massasje som vedlikehold - ikke reparasjon. Akkurat som du ikke venter til tannpinen er uutholdelig før du drar til tannlegen, trenger du ikke vente til kroppen er i krise for å gi den oppmerksomheten den trenger. Jevnlig behandling, tilpasset din hverdag og dine behov, kan bidra til å holde muskulaturen i bedre stand og gjøre deg mer oppmerksom på dine egne kroppssignaler. Vi kommer til deg - fordi det er slik det bør være En av grunnene til at mange venter for lenge, er nettopp logistikken. Det er tungvint å ta seg fri fra jobb, reise seg av gårde med en kropp som gjør vondt, vente i et venterom, og så reise hjem igjen etterpå. Det var akkurat den barrieren vi ville fjerne da vi startet Fysikalske Hjemmetjenester. Vi kommer hjem til deg - til Oslo, Follo og Østfold. Du velger tidspunkt. Du trenger ikke forflytte deg noen steder. Og når behandlingen er over, kan du hvile ut der du er. Klar for å gi kroppen din det den trenger? Vi dekker Oslo, Follo og Østfold, og vi kommer til deg. Kilder [1] Folkehelseinstituttet (FHI). Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer. 2008 (oppdatert 2014). fhi.no - Referert i avsnittet om dokumentert effekt ved muskulære plager. [2] Furlan et al. (2008). Massage for low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews - referert via NaprapatKlinikken.no: «Systematiske oversikter har vist at massasje kan være effektiv ved uspesifikke korsryggsmerter og muskulære smerter i nakke og skulderregion.» [3] Field, T. (2014). Massage therapy research review. Complementary Therapies in Clinical Practice - referert via NaprapatKlinikken.no: kortisol, serotonin, dopamin-effekter. [4] Norges Massasjeforbund. Markedsføring i henhold til Lov om alternativ behandling. massasjeforbundet.no (2020) - juridisk veileder brukt i compliance-gjennomgangen. [5] Norges Massasjeforbund. Klassisk massasje - ved hvilke tilstander. massasjeforbundet.no - effektbeskrivelser (fleksibilitet, stivhet, sirkulasjon). [6] NAFKAM - Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. Massasje-oversikt. nafkam.no - generell kunnskapsstatus. [7] Forbrukertilsynet. Veileder for markedsføring av alternativ behandling. forbrukertilsynet.no - juridisk grunnlag for compliance-vurderingen. Viktig å vite Vi er ikke lege, og massasje erstatter ikke medisinsk behandling eller oppfølging fra autorisert helsepersonell. Har du spørsmål om din helse, rådfør deg alltid med legen din.

Massasje er sannsynligvis så gammelt at en neandertal kan ha massert en homo sapiens, eller motsatt. KI-generert illustrasjon lagd i Bing bildeskaper . Ledetekst: « Historical 1800s photo of neanderthal with doctor clothes » Massasjens utvikling og historie er dårlig dokumentert og blir ofte blandet med myter, selv i moderne kilder! Jeg graver frem faktaene om utviklingen av massasjen fra de eldste røttene i forhistorien, fram til begynnelsen av moderne medisin. Neste artikkel fortsetter med at jeg viser hvordan denne utviklingen ledet fram til og knytter seg inn i moderne fysikalske behandlingsformer: massasjeterapi, fysioterapi, osteopati, kiropraktikk og naprapati. Hva er massasje? Massasje, gjennom berøring, er en naturlig og uadskillelig del av å være menneske. Det stammer fra lenge før vi hadde skriftspråk, men nettopp fordi det var så naturlig ble det sjeldent nevnt i skriftlige kilder. Videre ble massasje i mye av historien utført av slaver som sjelden etterlot skriftlige beretninger om behandlingene. For å forstå hva som var og ikke var massasje i historien er det viktig at vi svarer på dette. Store medisinske leksikon gir en presis definisjon av moderne massasje: «Massasje er en behandlingsform som består i bearbeidelse av underhudsvev og muskulatur med spesielle håndgrep» ( Mæhlum, 2024 ). I en historisk sammenheng derimot er forståelsen langt løsere. De tidligste beskrivelsene av massasje er om behandlinger hvor man gnir på en person for å skape en positiv effekt. Magi og medisin er ofte blandet i disse tidlige kildene. Magien er oftest ment for det indre livet på måter som i dag faller under psykologien eller nevrologien. Moderne fysikalsk behandling handler først og fremst om de fysiske virkningene av berøring og manipulasjon av kroppen. Det å skape skillet mellom fysiske og åndelige effekter av behandling var en svært viktig del av medisinen sin utvikling! Forhistorisk massasje Forhistorisk tid Forhistorie er periodene i steder fra mennesker er i området, fram til de i området begynner å bruke skriftspråk. Det varierer derfor fra sted til sted når forhistorien begynner og slutter. I Norden fram til ca. år 800 evt., da vikingtiden startet (Helle, 2003, s. 1). Slutten av forhistorie andre steder: Mesopotamia, ~3400–3100 fvt. Egypt, ~3250 fvt. Kina, ~1250 fvt. Mesoamerika, ~500–300 fvt. Her oppsto skriftspråkene uavhengig av hverandre. Det er mange påstander om at det finnes tekster om massasje fra områdene ovenfor, før det fantes skriftspråk der. Derfor må du huske disse årene når du leser om massasjen sin historie andre steder. Uten skriftlige kilder er det åpenbart vanskelig å vite om forhistoriske mennesker masserte hverandre eller ikke. Derfor må vi se både på arkeologiske funn og de instinktive atferdsmønstrene våre. Man har observert krabbemakaker stelle andre apearter enn sin egen. ( Lee et al., 2021, s. 19246–19253 ) Dyr steller hverandre Katter, fugler, bevre og mange andre dyr steller hverandre som en del av deres sosiale samvær. Den mest relevante sammenligningen for oss er de forskjellige apene. Mange forskjellige apearter steller hverandre av diverse grunner, men med en felles effekt av at det reduserer stress, de blir avslappet og mer vennlige med hverandre. Det er også viktig for helsen siden de passer hygienen til hverandre på deler av kroppen som de ikke klarer å stelle på egenhånd. Empati og medlidenhet er naturlig Mennesker er medlidende sosiale vesen som naturlig vil passe på hverandre. Bare se hvor enormt mye ressurser vi bruker på forskning, leger og medisinen generelt! Det historiske beviset for medisin er også mangt og meget. Medisin er urgammelt Bevis på kirurgiske inngrep strekker seg hele 31000 år tilbake i tid! Et barn fikk amputert den nedre delen av venstrebenet sitt og levde i flere år etterpå. ( Maloney et al., 2022, s. 547–551 ) Vi har mange bevis for trepanasjon (hull man borer i skallen) som inngrep. I verste fall overlevde rundt 40% av pasientene, men senere steg dette til oppimot 80%! Berøring som smertebehandling Alle har opplevd at man trekker seg vekk fra smerte på refleks, før man gnir eller blåser på stedet man har vondt. Hensikten med refleksen hvor trekker vi oss vekk fra smerte er ganske åpenbar: «Kom deg vekk fra det farlige så fort som mulig!». Hvorfor vi blåser og gnir på smerten er ikke like åpenbart, men dette har faktisk en smertelindrende effekt. Smerteportteorien Grunnlaget for dette kommer fra smerteportteorien; kort forklart: Lett berøringen sender signaler som kan overstyre smertesignaler og dermed minke smerten man opplever ( Helse Bergen HF, 2024 ). Denne teorien fra 1960-tallet har blitt både motbevist og videreutviklet, men denne grunnleggende antagelsen står sterkt enda. Fordi det er en naturlig, instinktiv, reaksjon er den innlysende antagelsen at mennesker brukte og videreutviklet dette lenge før man kunne skrive om det. Massasje i oldtiden Egyptisk kunst viser medisinsk berøring I Egypt finner vi mer enn 4000 år gamle illustrasjoner av fysikalske behandlinger! Illustrasjonene er fra 2330 fvt. og hieroglyfene har en dialog: Nedre del oversatt Personen til venstre sier «Ikke gi vondt til dette». Høyre sier «Gjør dette – styrk det». Begge to får samme svaret «Jeg skal gjøre som De ønsker, Deres Majestet». Øvre del oversatt Mye av hieroglyfene er skadet, men følgende har overlevd: Høyre sier «[…] sverg på livet». Behandleren svarer «[…] behagelig, kjære/Mery». Mery kan tolkes enten som «kjære» eller som et mannsnavn (Kanawati & Hassan, 1997, s. 50). Dette var funnet i Ankhmahors gravkammer, ofte kalt the physicians tomb (legens grav). Kallenavnet kommer fra at den er full av illustrasjoner og beskrivelser av medisinske behandlinger og ritualer. Historien om Ankhmahor Ankhmahor var den tredje vesiren til faraoen Teti og en svært mektig mann i hoffet til det 6. egyptiske dynastiet; rollen som vesir var ytterst viktig i Egypt, tilsvarende ansvaret til en moderne statsminister. Han hadde ytterligere 32 titler som vi finner i gravmælet hans, mange av dem er presteskap. Gravkammeret hans er i det 6. dynastiets gravkompleks i Sakkara (Kanawati, 1997, s. 65). Pyramid of Teti at Saqqara . Av Richard Mortel . CC BY 2.0 . Ankhmahors gravbygg gjenspeiler at han hadde mye makt uten at å være kongelig. Han ble begravd i en mastaba (frittstående gravbygg som ligner en avkuttet pyramide) rett ved pyramiden til Teti. Mastabaer var i flere hundre år forbeholdt for faraoer, fram til de heller begynte å bruke pyramider. Pyramider ble for så vidt skapt ved at man stablet trinnvis mindre mastabaer oppå hverandre. En mastaba. Du skaper en pyramide om du stabler et par stykker oppå hverandre. Debatten om hva illustrasjonene viser Det er litt omstridt nøyaktig hva illustrasjonene ovenfor viser. De fleste oversettelser og tolkninger beskriver det som en manikyr og pedikyr som del av rituelle renselser (Megahed, 2011, 158–159). Noen andre syn er at det viser barbering (som en del av renselser) eller soneterapi (El-Kilany, 2016). Med tanke på at de som blir behandlet ber om mer innsats eller at det ikke skal gjøre vondt, er det ganske sannsynlig at dette er behandling hvor de trykker eller stryker på huden; i andre ord: Massasje. Ankhmahors gravkammer er egentlig mest kjent for en annen medisinsk illustrasjon, fordi de fleste tolker den som omskjæring. Mark Spigelman (1997, s. 98–99) – kirurg, arkeolog og professor i paleopatologi – foreslår at illustrasjonen viser en omskjæring som livsviktig medisinsk inngrep. Uenighetene angår om det er en medisinsk eller religiøs omskjæring, eller om det viser noe annet (f.eks. barbering av kjønnshåret) (Megahed, 2011, 158–161). Omskjæringen er nederst på bildet. Bildet er beskjært for å ikke vise noen detaljer av dette. Rett over denne illustrasjonen ser vi mer massasjer, til venstre er en manipulasjon av et vondt kne og til høyre er det en ryggmassasje. Det at massasjer og en operasjon er så tett opptil hverandre understreker at egypterne brukte massasje som en medisinsk behandlingsform (det vi nå kaller massasjeterapi). Illustrasjoner fra andre gravmæler Khentika/Ikheki Fra mastabaen til Khentika/Ikheki ser vi en hånd som blir massert, og en person som får både foten og hånden massert. Hieroglyfene oversatt, fra venstre til høyre: Tilsynsmann for skattekammeret, Ḥeny. Ikke sagt av noen, bare en tittel og navn. «Gjør dette for å gjøre meg fornøyd, kjære/Mery» Sagt av Ḥeny. Mery kan tolkes enten som «kjære» eller som et mannsnavn. Både Ankhmahor og Khentika var viser for farao Teti; derfor er det er mulig at Mery er samme person som i Ankhmahor sitt gravmæle. «Jeg skal gjøre det for å tilfredsstille Dem» Behandleren som svarer. (James, 1953, s. 46) Ptahhotep I mastabaen til Ptahhotep ser vi at han som får fotmassasje om morgenen samtidig som han gjør viserarbeidet sitt (Quibell et al., 1898, s. 27). Ptahhotep tar imot en rapport fra byråkratene sine. Han er framstilt som en kjempe, for å vise maktforholdet mellom han og de andre.   Niankhkhnum og Khnumhotep Niankhkhnum og Khnumhotep var tjenere i det kongelige hoffet og begge hadde tittelen som tilsynsmann for manikyristene i palasset. Derfor har vi en lang og detaljert illustrasjon av kroppsbehandlinger i mastabaen deres. Første gangen ordet massasje er på trykk Nå hopper vi fram til år 1380 fvt., i Assyria hvor muššuʾu (𒈲𒋗𒌋) dukker opp som ordet for massasje (Sibbing-Plantholt, 2013, s. 132). I sin storhetstid var Assyria det mektigste riket som verden hadde sett, da de beseiret både Babylon og Egypt. Assyrias grenser på sitt største (ca. 671 fvt.) Med en avansert administrasjon og mange lærde menn, la Assyria stor vekt på medisinske fremskritt (Scurlock & Andersen, 2005). Massasje spilte en viktig rolle i helsen til både vanlige folk og eliten. Ordet muššuʾu  finnes i flere tekster, forskjellige språk og graveringer over mange århundrer ( electronic Babylonian Library, u.å. ). Til slutt fører denne bruken til at de skaper den medisinske tekstsamlingen Muššuʾu.  De kombinerer den eldgamle massasjen med datidens mest avanserte medisinske teknikker. Mange av tekstene fra den tiden henviser til enda eldre kunnskap, som tyder på at massasje allerede da hadde en lang og velutviklet tradisjon innen medisinen ( Scurlock, 2011, s. 87 ). Amuletter og dronninger Dronning Ataliyā hadde amuletter med besvergelser hentet fra Muššuʾu , med håp om å beskytte seg mot kroniske smerter ( Bácskay, 2019, s. 175 ). Vanligvis er slike smykkestener lagd av leire, men hennes er lagd av smykkestener. Grunnen er at hun hadde mange kroniske helseplager og trengte derfor et slitesterkt materiale for at besvergelsene skulle vare lenge. Årsaken til smertene ble skyldt på demoner, men i ettertid ser man at hun sannsynligvis hadde artrose Scheuermanns sykdom diverse tannproblemer kronisk bihulebetennelse kronisk hodepine eller migrene hyperostose i hjerneskallen langvarig sykdom som barn  ( Spurrier, 2015 ) Fra Egypt, til Assyria, til Hellas Selv om egyptiske illustrasjoner tydelig viser massasje, ble det aldri innarbeidet nok til å overleve med samme omfang som Muššuʾu . Så sent som 324 fvt. skapte den lærde Tanittu-Bēl nye kopier av teksten. Vi vet dette fordi datoen han skrev på verkene sine er «År 13 av Aleksander, konge av landene», altså Aleksander den store (Finkel, 1991, s. 91). Dette knytter oss inn i neste del, som handler om massasjen i antikkens Hellas og Romerriket. Massasje i antikkens Hellas og i Romerriket Hippokrates nekter gavene fra Artaxerxes. Det er nå massasje blir mye bedre definert og utforsket. De tidligste ordene i Europa som beskriver massasje er gammelgreske anatripsis  ( ἀνατρῖψις ) og latinske frictio . Massasje  kom inn i det norske språket langt senere, via fransk massage . Massage  kom først inn i fransk rundt slutten av 1700-tallet, som et låneord av arabiske massa , som betyr [å] berøre. Hippokrates Legekunstens far, Hippokrates, (460 fvt.–377 fvt.) beskriver fysioterapi og massasje i medisinske tekster. Hippokrates var viktig i utviklingen av vitenskapen rundt helse i Europa og skapte grunnlaget for moderne medisin. Det er en gammel tradisjon for nyutdannede leger å avlegge den hippokratiske ed (legeløftet). Innen medisinsk etikk er det gamle prinsippet «avstå fra å skade» («primum non nocere») en viktig del av denne eden. Allerede da var det et skille mellom «ordinær massasje» og massasjeterapi, som enten var utført av en lege eller med veiledning fra en lege. Vi kan tolke dette i en moderne sammenheng som tilsvarende forskjellen mellom massasje for velvære og fysikalsk massasje. Galenos Galenos (f. 129, d. 200) var en greskfødt romersk lege som også var svært viktig i å utvikle det medisinske feltet. Observasjoner, studier og viviseksjoner var kunnskapen han brukte for å lage mer enn 500 verk. Han la enormt mye grunnlag for medisinsk kunnskap og var en dominerende autoritet langt fram inn i 1600-tallet. Galenos mente massasje var en svært viktig behandlingsform og at all trening burde etterfølges med massasje. I 395 deler Romerriket seg i øst og vest. Vestriket kollapser etter 81 år, i 476. Det er lite å snakke om innen utviklingen av massasje, fysioterapi eller lignende etter dette, i middelalderen. Det øvrige medisinske feltet fortsetter sin tvekamp mellom religiøse og verdslige forklaringer for sykdom, men har generelt beskjeden framgang. Omfanget av dette blir altfor stort for denne artikkelen. Derfor tar neste artikkel et ganske langt hopp fra år 476 til 1813. Litteraturliste Forhistorie Helle, K. (2003). Introduction. I K. Helle, T. Jansson & E. I. Kouri (Red.), The Cambridge History of Scandinavia:   Prehistory to 1520  (1. Bd., s. 1–12). Cambridge University Press. Helse Bergen HF. (2024, 29. juli). Berøring . https://www.helse-bergen.no/nasjonalt-kvalitetsregister-for-smertebehandling/mindre-smerter/andre-tiltak/beroring/ Maloney, T. R., Dilkes-Hall, I. E., Vlok, M., Oktaviana, A. A., Setiawan, P., Priyatno, A. A. D., Ririmasse, M., Geria, I. M., Effendy, M. A. R., Istiawan, B., Atmoko, F. T., Adhityatama, S., Moffat, I., Joannes-Boyau, R., Brumm, A. & Aubert, M. (2022). Surgical amputation of a limb 31,000 years ago in Borneo. Nature, 609 (7927), 547–551. https://doi.org/10.1038/s41586-022-05160-8 Mæhlum, S. (2024, 25. november). Massasje. Store medisinske leksikon . https://sml.snl.no/.versionview/2566694 Egypt El-Kilany, E. (2016). Foot Care: Uncommon Scenes in Ancient Egypt. International Journal of Heritage, Tourism, and Hospitality. James, T. G. H. (1953).  Archaeological Survey of Egypt: Bd. 30. The Mastaba of Khentika Called Ikhekhi . The Egypt Exploration Society. Kanawati, N. (1997). Ankhmahor, a vizier of Teti. The Bulletin of the Australian Centre for Egyptology, 8 , 65–79. Kanawati, N. & Hassan, A. (1997). The Australian Centre for Egyptology Reports: Bd. 9.   The Tomb of Ankhmahor . Aris and Phillips Ltd. Lee, H. L., Andie, A. & Ruppert, N. (2021). First record of interspecies grooming between Raffles’ Banded Langur and Long-tailed Macaque. Journal of Threatened Taxa, 13 (9), 19246–19253. https://doi.org/10.11609/jott.7510.13.9.19246-19253 Megahed, M. & Vymazalová, H. (2011). Ancient Egyptian Royal Circumcision from the Pyramid Complex of Djedkare. Anthropologie, 49 (2), 155–164. Quibbel, J. E., Spiegelberg, W. & Griffith, F. Ll. (1898). Egyptian Research Account 1896: The Ramesseum & The Tomb of Ptah-Hetep (2. utg.). William Clowes and Sons. Spigelman, M. (1997). The Circumcision Scene in the Tomb of Ankhmahor: The First Record of Emergency Surgery?. The Bulletin of the Australian Centre for Egyptology, 8 , 91–100. Assyria Bácskay, A. (2019). Two Sumerian incantations against migraine (sag̃-ki-dab-ba) on amulets and cuneiform tablets. Revue d’assyriologie et d’archéologie orientale, 113 (1), 175-188. https://shs.cairn.info/journal-revue-d-assyriologie-2019-1-page-175 Finkel, I. L. (1991). Muššuʾu, Qutāru, and the Scribe Tanittu-Bēl. Aula Orientalis, 9 (1-2) ,  91–104. muššu'u. (u.å.). I electronic Babylonian Library . Hentet 21.02.2025 fra https://www.ebl.lmu.de/dictionary/mu%C5%A1%C5%A1u'u%20I Scurlock, J. A. (2011). Ritual "Rubbing" Recitations from Ancient Mesopotamia. Orientalia, 80 (1), 87–104. https://www.jstor.org/stable/43078019 Scurlock, J. A. & Andersen, B. R. (2005). Diagnoses in Assyrian and Babylonian Medicine . University of Illinois Press. Sibbing-Plantholt, I. (2013). [Bokanmeldelse av Das Handbuch Muššu’u "Einreibung", av Böck, B.]. Bibliotheca Orientalis, 70 (1-2), 130–132. Spurrier, T. L. (2015). The Life and Health of Assyrian Queens. The Ancient Near East Today, 3 (6). https://web.archive.org/web/20211215155107/https://www.asor.org/anetoday/2015/06/the-life-and-health-of-assyrian-queens/