Liktorn | Årsak og behandling
- Benjamin Jonhaugen Scholz
- for 1 døgn siden
- 12 min lesing
Liktorn er en smertefull tilstand som gjør at man får vondt i føttene, spesielt når man har på seg sko eller mens man går.
For de fleste er liktorn plagsomt, men ellers ufarlig. Om man har nedsatt hudfølelse i føttene, for eksempel fra diabetes, kan liktorn skape farlige komplikasjoner.
Liktorn blir sjelden borte av seg selv. Fotterapeuter behandler og forebygger liktorn. De fjerner liktornen, samt gir råd og utstyr som skal hindre flere liktorner fra å oppstå i framtiden.
Liktorn er også kjent som clavus, heloma eller ilke
Oversikt
Symptomer og tegn
Symptomer beskriver hvordan man selv, subjektiv, oppfatter at noe er galt i kroppen sin.
Symptomene på liktorn inkluderer:
vondt i føttene mens man går (stikkende eller verkende smerte)
følelsen av å ha stein i skoen
følelsen av at noe sitter fast i og gjør vondt i foten
smerte som blir verre mens man har på seg sko
Funn er tegn på sykdom som kan objektivt oppdages av en lege under kliniske observasjoner.
Funnene for liktorn inkluderer:
fortykket hud med en hard kjerne
rød og irritert hud rundt en hard hudklump
Forskjell fra fotvorter
Det er lett å forveksle fotvorter og liktorn, selv for leger. Da de behandles på forskjellig vis, er det viktig at man identifiserer dette riktig.
Fotvorter
sitter gjerne på steder som ikke er utsatt for trykk
har små sorte prikker i seg, som kan sees ved å skrape vekk den øverste delen av huden
har ikke en «torn» i midten
avbryter hud-/papillarlinjene
gjør vanligvis vondt enten man trykker fra siden eller rett på vorten
Fotvorter og liktorn har helt ulike opphav; fotvorter kommer fra virus, mens liktorn kommer fra trykk. Derfor behandler og forebygger man dem på svært forskjellige vis. Fotvorter og liktorn har likevel en viss sammenheng, da en fjernet fotvorte kan faktisk lede til en liktorn på samme sted.
Behandling
Liktorn må fjernes når det først har oppstått. Vi foretrekker å borre i og skjære vekk selve tornen. Denne behandling må utføres av en fotterapeut, klikk her for å lese mer om fotterapi.
Vi utfører våre behandlinger på hjemmebesøk. Behandleren vår, Evelyn, kan også gi behandling i et fast lokale på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter.
Om liktorn oppstår gjentatte ganger på samme sted, blir den større og vondere for hver gang. Derfor er det viktig at man endrer omstendighetene som ledet til liktornen i første omgang (dårlig tilpassede sko, feilstillinger i foten osv.), ellers er tilbakefall nærmest garantert.
Oppfølgningen og tiltakene du får hos oss avhenger av din situasjon, men felles er råd og veiledning i nødvendig stell av egne føtter. Ortoser, tåskillere, skoinnlegg og så videre er noen av hjelpemidlene som vi bruker.
Prognosen for profesjonelt behandlet liktorn er svært god. Tilbakefall kan effektivt hindres når man fjerner eller unngår de utløsende forholdene.
Vi fraråder forsøk på å fjerne liktorn uten hjelp fra en fotterapeut. Da er det lett for å skade vevet som ligger rundt, enten man bruker liktornplaster eller kniv. Selv om fjerning av liktorn er en forholdsvis enkel operasjon, er hygiene, presisjon, gode verktøy og kompetanse likevel svært viktig. Feiloperering eller dårlig hygiene er oppriktig farlig.
Hvis du har eksostoser, blir det kirurgisk behandlet. Les mer lengre ned i artikkelen.
Årsaker til liktorn
Liktorn forårsakes av langvarig trykk (friksjon, gnissing) mot huden, slik at overhuden fortykkes og danner en kjegleformet klump med hard hud. Det dannes altså av samme prosessen som træl – i utgangspunktet som reaksjon til og beskyttelse mot slitasje. Træl oppstår hvis man utsetter et større hudområde, 1 kvadratcentimeter (cm²) eller mer, for unormalt trykk. Samme trykk mot avgrensende områder, mindre enn 1 cm², gjør at en liktorn oppstår. Da blir hornhuden presset sammen og danner dermed en hard kjerne – en liktorn (DeLauro & DeLauro, 2012).
Ofte er gnagsår en umiddelbar reaksjon på de samme forholdene som skaper liktorn. Mye gnissing på kort tid leder til gnagsår. Mindre gnissing over lengre tid leder til træl eller liktorn. Derfor kan gnagsår være et tegn på at du risikerer å utvikle liktorn på samme sted som såret.
Kvinner får oftere liktorn enn menn.
Det er fire underliggende hovedårsaker til liktorn:
dårlig tilpasset fottøy
feilstillinger i foten
uheldige bevegelsesmønstre
eksostoser
Dårlig tilpasset fottøy
Trange eller spisse sko er den tydeligste risikofaktoren for å utvikle liktorn. Sko som er for små, enten i lengden eller bredden, trykker foten sammen. Da kan selve skoen gnisse mot foten eller gjøre at tærne gnisser mot hverandre. Man kjenner gjerne et ubehag i føttene mens man har på seg skoene og en liten stund etter at man tar dem av.
Høyhælte sko skaper spesielt ujevn belastning av foten, samtidig som de gjerne er både trange og spisse.
Dårlig tilpassede sokker kan også skape liktorn. Irriterende sømmer i både sko og sokker kan lede til liktorn, selv hvis passformen ellers er god.
For store sko lar foten gli for mye rundt i skoen. Da gnisser foten mot skoen, i tillegg til at skoene belaster føttene på feil sted.
Det å bruke sko uten sokker kan utsette føttene for mye friksjon fra skoene.
Sko som er for myke og ikke gir god støtte kan også lede til liktorn. Belastningen blir ujevnt fordelt på føttene og gir liktorn der trykket samler seg.
Feilstillinger i foten
Hallux valgus (skjev stortå) gir ofte liktorn under andre mellomfotsbein (os metatarsale II) fordi belastningene blir ujevnt fordelt. Med hallux valgus peker stortåen i retning mot lilletåen, noe som skaper en synlig klump på utsiden av forfoten. Opp mot 50% av befolkningen kan ha tilstanden i voksen alder, og det er vanligere blant kvinner enn menn.
På dansk kan man kalle det «knyst». På engelsk heter det «bunion».
Hammertå (bøyd tå) gir ofte hard hud og liktorn på oversiden eller tuppen av tærne. Med hammertå er tærnes innerste ledd bøyd oppover og det ytterste nedover. Hammertå forekommer tre ganger oftere i kvinner enn hos menn og er vanlig blant eldre.
Medfødte anatomiske variasjoner – ulik lengde på bena, formen på skjelettet osv. – kan gi liktorn mange forskjellige steder på føttene. Det samme gjelder genetisk predisposisjon for misdannelser i skjelettet, eller svekket bindevev i leddbånd. Dette kan gi liktorn ved at føttene blir ujevnt og uvanlig belastet. Utvekst av ben kan også lede til liktorn – mer om dette under «eksostoser».
Uheldige bevegelsesmønstre
Bevegelsesmønstrene som kan gi liktorn er i stor grad knyttet til gange eller arbeidsstillinger. Man kan gå på en måte som belaster føttene ujevnt, som ved å legge for mye vekt på inn- eller utsiden av føttene. Noen arbeidsoppgaver gjør at man blir ujevnt belastet på visse punkter over lang tid.
Eksostoser
Eksostoser, osteofytter eller bensporer – utvekster av godartet beinvev på knokler – kan også lede til liktorn. Da er det trykk fra innsiden av kroppen som gjør det lett for å utvikle liktorn. Ved mistenkt eksostose blir du henvist til fastlegen for videre undersøkelser. Det kan bli fjernet med en operasjon hvor eksostosen blir meislet vekk av en ortopedisk kirurg.
Diverse andre årsaker
Svekking eller svinn av den naturlige dempingen i føttene (fettputeatrofi) kan gjøre at man lettere får liktorn. Mindre demping utsetter huden for mer trykk og gnissing. I tillegg har liktorn lettere for å være plagsom, da det er mindre demping som stanser tornen fra å trykke på knoklene.
På norsk kalles dette «hælputeforstyrrelse» eller «fettputesyndrom i hælen», på engelsk «(heel) fat pad syndrome» eller «(pedal) fat pad atrophy». Dette er vanlig ved økt alder, men oppstår også ved
gjentatte eller langvarige belastninger
perifer nevropati
diabetes
kronisk venøs insuffisiens
pes cavus (hulfot)
leddgikt
En sjelden årsak for liktorn er fremmedlegemer under huden. Eksempelvis kan en torn fra en plante lede til en liktorn fra kroppen.
Følgetilstander
Liktorn blir verre når det kommer gjentatte ganger på samme sted. Den blir gjerne større når den kommer mange ganger.
Ubehandlet liktorn kan gjøre det vondt og vanskelig å gå. I verste fall kan det lede til bursitt og blemmer under liktornen. Noen liktorn er så nærme ledd og knokler at de kan gi betennelse i leddet (septisk artritt) eller beinet og beinmargen (osteomyelitt).
Diabetes og liktorn
De samme kreftene som forårsaker liktorn, kan også skape små blødninger inn i liktornen og hornhuden. Vanligvis er dette ubetydelige funn, men for personer med diabetes eller bindevevssykdommer kan dette være en forvarsel for utbredte leggsår eller betennelser i blodårene (vaskulitt).
Fjerning av liktorn gjør at huden i foten blir utsatt for mindre trykk. Det er bevist at jevnlig fjerning av liktorn og træl blant personer med diabetes senker forekomsten av leggsår, sykehusinnlegginger og kirurgiske tiltak (DeLauro & DeLauro, 2012).
Forskjellige typer liktorn
Liktorner kan komme i mange fasonger og erfares på forskjellige måter. De kan være tørre, fuktige, voksaktige, harde, opake eller gjennomskinnelige. De kan gjøre veldig vondt, litt vondt eller ikke vondt i det hele tatt. Det mest typiske er at de er harde med en mørk kjerne og at det kjennes ut som om noe vondt stikker inn i foten.
Liktorn er vanligst på tærne.
Det finnes mange slags liktorn, som varierer i form og størrelse:
Hard liktorn, clavus durus, er den klart vanligste.
Bløt liktorn, clavus mollis, er typisk mellom tær.
Liktorn med blodkar, clavus vascularis, oppstår vanligvis i hud med sirkulasjonssvikt, frostskader eller hos eldre med tynn hud.
Liktorn med blodkar og nerver, clavus neurovascularis, oppstår under samme forhold som torn med bare blodkar.
Kuleformet liktorn, clavus milliaris, er flere små liktorn på rad i fotens lengderetning, typisk under forfoten.
Hard liktorn oppstår typisk oppå tærne. Steder der knoklene legger trykk på huden.
Bløte liktorner er myke da huden mellom tærne ofte er fuktig (maserasjon). Kjernen av liktornen holder seg hard, selv når omkringliggende hornhud er myknet.
Høyhælte sko skaper gjerne liktorn på forfoten.
Træl og liktorn
Træl er hard hud som danner seg over større områder, typisk der det er naturlig å bli belastet (som på forfoten eller hælen). Liktorn derimot danner seg på små områder, gjerne der man vanligvis blir lite belastet (som oppå eller mellom tærne). Man kan forstå det slik at træl er en hensiktsmessig reaksjon på riktig fordelt belastning, mens liktorn er en uhensiktsmessig reaksjon på dårlig fordelt belastning. Træler er brede og grunne, slik at de beskytter huden fra belastninger. Liktorner er smale og dype, slik at belastninger kan trenge gjennom huden og gjøre svært vondt. Træl kan sprekke og lede til lignende plager som liktorn. Både træl og liktorn er former for hyperkeratose.
Betydningen av navnene
Navnet i seg selv forklarer hva det er: Grunnbetydningen av lik er «kropp» (levende eller ei), mens torn henviser til enhver type pigg. Det er altså en pigg eller torn i kroppen, skapt av kroppen selv. Både lik og torn kommer fra norrønt.
På engelsk kalles det corn, clavus, heloma eller tyloma. Heloma er det foretrukne medisinske begrepet på engelsk, clavus er noe gammeldags og tyloma er sjeldnere.
Både clavus og heloma betyr «spiker» – clavus (flertall: clavi) kommer fra latin, heloma (flertall: helomata) fra gammelgreske hêlos (ἧλος) satt sammen med -ōma (-ωμα) for «sykdom».
Historien bak liktorn
Liktorn var første gang nevnt for litt over 3500 år siden (1550 fvt.) i en egyptisk medisinsk tekst, ifølge legen Carl H. von Klein (1905, s. 1931)¹. Egypternes behandling for liktorn var å lage et grøtomslag – sammenkokt av pinjekjerner (pr·t-šnj), ertefrø (pr·t-tḥwꜣ), frukt/frø fra Pyrethrum (pr·t-šꜣms) og oksetalg – som skulle beholdes på foten i 4 dager (Bryan, 1930, s. 63; Ghalioungui, 1987, s. 162)². Enda tidligere enn dette ser vi flere forskjellige fotbehandlinger framstilt i forskjellige gravkamre. Ankhmahors gravkammer, «legens grav», (også kjent for de første illustrasjonene av massasje) framstiller fotbehandling sammen med flere andre medisinske inngrep. Oldtidens Egypt tok åpenbart fothelse på alvor!
I Romerriket for ca. 2000 år siden kom det et medisinsk oppslagsverk, De Medicina («Om legevitenskapen»), som beskrev liktorn og ga det navnet «clavus» (Celsus, ca 14/1938, s. 162)³. De Medicina forble et populært verk i mer enn tusen år etter at forfatteren, Aulus Cornelius Celsus, døde – selv i år 1500 trykket de nye opplag av boka!
Liktorn ble en velkjent plage rundt 1600-tallet, muligens på grunn av skotøyet deres. Fra dette oppsto fotterapi som et eget fag og yrke. Liktorn som folkeplage gjenspeiles i både illustrasjoner og malerier.
Fotnoter
1.
Jeg må bemerke påstanden om at dette er ment å behandle liktorn. Jeg har tolket det til at Cyril P. Bryan mener at Eb 615 er behandlingen for liktorn. Det er en behandling mot «‘Kauens’ in den Beinen» (den originale oversettelsen er tysk), oversatt til engelsk som «‘chewing’ in the legs» (Popko & Sinclair, 2025) eller «‘tygging/spising’ i beina [min oversettelse]». Altså, behandlingen er for én og samme plage som rammer begge beina til én person. Området for plagen er skrevet med duplisert hieroglyf (åpenbar måte å skrive flertall på) for føtter eller nedre delen av beina (𓂾𓂾).
Ordet de bruker for «tygging» er wšꜥ.w. I Thesaurus Linguae Aegyptiae (2025a), en ordbok for gammelegyptisk språk, er det en svært lang diskusjon (på tysk!) om hva ordet betyr. Kort sagt, handler den om hvordan begrepet blir brukt for en plage som
påvirker både okser og mennesker
hos kyr, skjer på forskjellige årstider
hos kyr, oppstår sammen med en uviss øyesykdom
behandles ved at den skjæres eller stikkes hull i
kan oppstå hvor som helst i kroppen (knær, bein, armer, bryster er stedene som blir konkret skildret)
kanskje kan oppstå på innsiden så vel som utsiden av kroppen
ofte oppstår sammen med en type hevelser (šf.wt)
har sammenheng med blod og verk (puss)
muligens føles som en kløende, stikkende eller gnagende smerte
Dermed er det sannsynligvis en plage som ødelegger eller endrer overflaten av huden på synlig og plagsomt vis. Utslett, leggsår, betennelser eller nekroser er mer realistiske plager for en sykdom som «tygger» eller «spiser» bein. Liktorn oppstår typisk uavhengig av hverandre – like liktorn på begge beina er sjeldent. Dessuten er behandlingen for liktorn (selv nå til dags) forholdsvis enkel, åpenbar og direkte – til sammenligning med grøtomslaget. Man har mye bevis for at egypterne gjorde diverse avanserte kirurgiske inngrep.
2.
Det er veldig vanskelig å oversette gamle plantenavn – vanligvis velger egyptologer å ikke oversette dem. Ghalioungui (1987, s. 162) oversetter kun den andre planten, pr·t-tḥwꜣ, som ertefrø. Det saksiske vitenskapsakademiet oversetter kun den første planten, pr·t-šnj («pinjekjerner»), som fønikiaeinerbær – frøkonglene til Juniperus phoenicea (Popko et al., 2025). Forskeren Anke Blöbaum (2022) henviser til Agnes Lüchtrath for muligheten at pr·t-šnj er fønikiaeinerbær.
Det er spekulativt om pr·t-šꜣms er Pyrethrum. Pyrethrum er uansett en utdatert planteslekt i kurvplantefamilien – nå overført til slektene krysantemum og Tanacetum. Teorien kommer fra Sydney Hervé Aufrère. Hun mener at det er italiensk bertramrot (tørka røtter fra Anacyclus pyrethrum), men andre er uenige i dette (Thesaurus Linguae Aegyptiae, 2025b).
3.
Dette er sannsynligvis den første teksten som beskriver liktorn. De Medicina var sannsynligvis utgitt mot slutten av Augustus’ keiserdømme (år 14), kanskje i starten av Tiberius’ keiserdømme, men i hvert fall før år 47. Visse kilder hevder at Hippokrates (død 377 fvt.) beskrev liktorn og hvordan man behandler dette. Ingen av tekstene hans (enten skrevet av ham eller attribuert til ham) omtaler liktorn eller træl. Noen andre kilder hevder at legen Kleopatra (ikke dronningen) omtaler liktorn i teksten Kosmētikós (Κοσμητική) skrevet en gang etter 64 evt. I teksten beskriver hun behandlinger mot hårtap (ἀλωπεκία/alopecia, også omtalt av Celsus), mot flass, for hårvekst og for å krølle og farge håret, samt en oppskrift for parfymert kroppssåpe. Ingenting om føtter, liktorn eller hard hud. Selv hvis man godtar teorien at Gynaecia er skrevet av Kleopatra, omtaler heller ikke denne teksten liktorn eller træl.
4.
Dette er maskintranskribert og -oversatt, så ta det med en stor klype salt.
Norsk: Denne kinesiske pedikyrillustrasjonen viser en person som går langs gaten hver dag med en bambusklapper. Lyden av klappen signaliserer ankomsten av en pedikyrpleier. Hvis man møter en pedikyrpleier, sitter de to overfor hverandre, med føttene hvilende på knærne, og pedikyrpleier bruker en liten kniv for å fjerne liktorner og hulrom, noe som sikrer en jevnere gange.
Kinesisk: 此中國修脚之圖也每日間手持竹板名日[Ny kolonne]對君作長街遊走竹板一响便知修脚的來[Ny kolonne]也如遇修脚之人二人對坐將脚擱在膝上[Ny kolonne]用小小刀割取脚上鷄眼取其行路平稳也 .
Litteraturliste
Blöbaum, A. K. (2022). Ostrakon Louvre E 3255. Science in Ancient Egypt. https://sae.saw-leipzig.de/de/dokumente/ostrakon-louvre-e-3255?version=21
Bryan, C. P. (1930). The Papyrus Ebers. Geoffrey Bles.
Celsus, A. C. (1938). De medicina: Bd. 2. (W. G. Spencer, Overs.). William Heinemann. (Opprinnelig utgitt ca 14).
DeLauro, T. M. & DeLauro N. M. (2012). Chapter 98: Corns and Calluses. I L. A. Goldsmith, S. I. Katz, B. A. Gilchrest, A. S. Paller, D. J. Leffell & K. Wolff (Red.), Fitzpatrick's Dermatology in General Medicine (8. utg., bd. 1, s. 1111–1114). McGraw Hill Medical.
Ghalioungui, P. (1987). The Ebers Papyrus: A New English Translation, Commentaries and Glossaries. Academy of Scientific Research and Technology.
von Klein, C. H. (1905). The Medical Features of the Papyrus Ebers. The Journal of the American Medical Association, 45(26), 1928–1935. https://doi.org/10.1001/jama.1905.52510260014001e
Popko, L., Langermann, F. & AV Wortschatz der ägyptischen Sprache. (2025, 15. september). Sentence ID IBcAUdyOUbvJQ0ETsPEeKshWSsE. I T. S. Richter, D. A. Werning, H.-W. Fischer-Elfert & P. Dils (Red.), Thesaurus Linguae Aegyptiae. https://thesaurus-linguae-aegyptiae.de/sentence/IBcAUdyOUbvJQ0ETsPEeKshWSsE
Popko, L. & Sinclair, A. (2025, 19. desember). Papyrus Ebers. Science in Ancient Egypt. https://sae.saw-leipzig.de/en/documents/papyrus-ebers?version=451
Thesaurus Linguae Aegyptiae. (2025a, 3. september). wšꜥ.w: Lemma ID 50300. I AV Wortschatz der ägyptischen Sprache, A. Wüthrich, S. D. Schweitzer, A. E. Hawary, T. S. Richter, D. A. Werning, H.-W. Fischer-Elfert & P. Dils (Red.), Thesaurus Linguae Aegyptiae. https://thesaurus-linguae-aegyptiae.de/lemma/50300
Thesaurus Linguae Aegyptiae. (2025b, 29. september). šꜣms: Lemma ID 151850. I AV Wortschatz der ägyptischen Sprache, A. Wüthrich, S. D. Schweitzer, M. S. Ali, T. S. Richter, D. A. Werning, H.-W. Fischer-Elfert & P. Dils (Red.), Thesaurus Linguae Aegyptiae. https://thesaurus-linguae-aegyptiae.de/lemma/151850
Kommentarer