top of page

Lymfedrenasje

Har du lurt på hvordan næring kommer seg fra tarmene til musklene?
Eller hvordan avfallsstoff kommer seg ut av kroppen?
Svaret er at lymfesystemet har en viktig rolle i dette!

Derfor er det viktig at lymfesystemet alltid er i god stand, slik at resten av kroppen fungerer som den skal.

Leveren Milten Brisselen Mandlene
Oversikt

Hva er lymfesystemet?

Hva er lymfesystemet?

Lymfesystemet frakter lymfen rundt i kroppen. Lymfe oppstår når væske, oksygen og næringsstoffer forlater vevet i kroppen. Blodet frakter næring inn i vevet når det flyter gjennom blodårene i kroppen; i de smaleste blodårene trenger væske og næringsstoffer igjennom kapillærveggen og ut i vevet.

Dette gir nødvendig næring til cellene i kroppen. Cellene slipper ut avfallsstoffer som blir fraktet vekk gjennom både blodårene og lymfeårene. Litt av vevsvæsken som er imellom cellene dine blir med inn i lymfeårene.

Vanligvis blir lymfen forflyttet av samme kreftene som blodet. Sammentrekninger i musklene rundt lymfeårene skaper sammenklemminger og utvidelser av lymfeårene.

Pusting og rytmisk trykk fra blodårer i nærheten driver også bevegelse av lymfen.

Mandlene, milten og brisselen er direkte deler av lymfesystemet.

Leveren er knyttet til lymfesystemet og produserer en stor andel av all lymfen i kroppen.

Hvilke problemer er knyttet til lymfesystemet?

Om lymfen ikke blir fraktet som den skal, hoper det seg opp avfallsstoffer og væske i kroppen. 

For eksempel:​

Lymfødem
Lymfe er vevsvæske, mens ødem er en opphopning av vevsvæsken i kroppen.

Lymfødem oppstår når kroppens naturlige lymfedrenasje stoppes eller svekkes (lymfestase).

Vevsvæsken siver da ut av lymfeårene og inn i vevet som ligger rundt. Dette skaper en hevelse på kroppen.

 

Lymfødem er en varig tilstand og kan ikke kureres.

Man kan lindre ubehag og minke komplikasjoner med riktig behandling.

Symptomer

Ødem i benet kan man oppdage ved at skotøy føles trangere enn vanlig.

Tidlig lymfødem kjennetegnes ved at huden er myk og deigaktig. Når man trykker med fingeren kommer det groper som varer i flere sekunder – kjent som pittingødem. 
 

Man kan ha nedsatt bevegelse der man har hevelsen. Det kan verke og være smertefullt, samt ha en tunghetsfølelse.

Hevelser utvikler en betennelsesreaksjon om de står lenge. Dette skaper en dannelse av arrvev (fibrose) og fettvev der man har ødem. Det nye vevet kan ikke fjernes med behandling.


Ved forverret lymfødem blir påvirket hud mindre elastisk, mørkere, tykkere og utvikler vortelignende svulster.

På fagspråket: redusert turgor, hyperpigmentering, hyperkeratose og papillomatøse – da er det et non-pittingødem (Bergersen & Mørk, 2009).

Årsaker

Lymfødem kan enten være medfødt eller oppstå som sekundærskader. Medfødt lymfødem er sjeldent.

Kreftsvulster kan blokkere lymfebanen og kan derfor skape en opphopning av væske i et avgrenset område.

Problemer med lymfesystemet kan oppstå etter kreftbehandling, spesielt av brystkreft; deler av lymfebanen kan ha blitt fjernet under operasjoner eller skadet av strålebehandling.
Bakterier, parasitter eller skader på lymfesystemet kan også skape lymfødem. 

Overvekt gir økt risiko. Personer med fedme (KMI >30) har 90% risiko for å utvikle lymfødem i livsløpet (Nordal, 2021).

Lipødem

Lipødem er en tilstand med unormal samling av underhudsfett som er disproporsjonalt fordelt rundt på kroppen.

«Ødem»-delen av navnet er villedende ettersom det er fett, ikke væske, som ansamler seg. 

Typisk er det rumpe, lår og legger hvor det blir usedvanlig mye fett.

Man kan etter hvert kjenne fettkuler (lipomer) mellom huden og musklene.

Denne forskjellen gjør at man kan skille mellom vanlig underhudsfett og lipødemfett.


Det er usikkert hva som forårsaker lipødem, men det mest sannsynlige er genetiske grunner.

Senere stadier av lipødem kan skape lymfødem. 

Hvilke problemer er knyttet til lymfesystemet?

Hvorfor burde man drenere lymfen?

Hvorfor burde man drenere lymfen?

Målet med vår lymfemassasje (manuell lymfedrenasje) er å stimulere lymfesystemet for å opprettholde god flyt av lymfen ut av kroppen.

Vi vil at overflødig væske og avfallsstoffer skylles ut, og beholde god sirkulasjon innvendig i kroppen.

Formålet er å redusere eventuelle hevelser og sikre at lymfen har fritt løp i lymfebanene.

Hvordan er behandlingen?

Hvordan er behandlingen?

Vi jobber sakte og mykt for å stimulere lymfesystemet og flytte lymfevæske.

Om du har hevninger, kan vi forsøke å drenere væske vekk fra der det er hovent.

Vi beveger væsken videre i kretsløpet som det vanligvis følger. Væsken fører vi inn i lymfeknuter som renser den, før den går videre i lymfeårene og til slutt går tilbake inn i blodet.

Lymfemassasje (manuell lymfedrenasje)

Vi jobber sakte og mykt for å stimulere lymfesystemet og flytte lymfevæske.

Trykket er svært mildt, nærmest som en strykning; det er ingen kraftige bevegelser eller dyptgående knaing som man kan oppleve i andre massasjeformer.

Noen ganger kan dette være smertefullt, men som oftest er det ikke det.

Teknikken justeres etter hvordan du opplever behandlingen, og hvordan vi ser at kroppen reagerer.

Kopping

Kopping (vakuumterapi) bruker vi som et tilskudd til vår lymfedrenasje.
Vi setter kopper på kroppen din og skaper et vakuum i dem; koppene holder seg fast og legger sammenhengende trykk på huden. 

Vi er alltid skånsomme, renslige og forsiktige. Alle verktøyene blir alltid grundig vasket etter bruk.

Hva skjer etterpå?

Hva skjer etterpå?

Fordi mer væske har blitt bevegd på enn det du er vant til, kan du oppleve at kroppen kvitter seg med mer væske og avfallsstoffer enn vanlig. Under behandlingen begynner gjerne nesen å renne.

Etter behandling svetter ofte mer og går mer på do.

Lukt eller utseende på kroppsvæskene dine er gjerne annerledes enn det du er vant til.

Det er viktig at du drikker nok vann etter behandling, slik at du alltid har nok væske i kroppen.

Behandlingen burde gjentas med jevne mellomrom i etterkant, men frekvensen varierer mye.

Planen for dette finner vi ut sammen ved start av behandling!

Er det farlig å gi lymfemassasje til seg selv?

Er det farlig å gi lymfemassasje til seg selv?

Selvmassasje for lymfedrenasje er farlig når man gjør det feil. Trykket skal være svært lett; selv bare litt for hardt trykk risikerer skade på lymfeknutene, enten de var friske eller hovne. Da lekker vevsvæske ut i kroppen og skaper en hevelse. Det tar lang tid for lymfeknutene å bli bra igjen.

Derfor bør lymfemassasje alltid utføres av en terapeut som vet hva de gjør.

Spør gjerne en behandler om veiledning for å lære hvordan du gjør dette på en trygg måte. 


Et konkret eksempel på selvmassasje av lymfesystemet med uheldig utfall er «gua sha».

Man stryker en sten eller ruller en steinrulle over huden for å styrke blodomløpet og lymfesirkulasjonen.

Problemet er at steiner er harde. Derfor sprekker både kapillarer (hårrørsårer) og lymfeknuter av denne voldsomme behandlingen (Nielsen et al., 2007).

Hvordan få lymfemassasje hjemme?

Hvordan få lymfemassasje hjemme?

Vi er erfarne massasjeterapeuter som kommer på hjemmebesøk.

Du får behandling av en ekspert som tar med seg alt av nødvendig utstyr.
Se hvem som er tilgjengelige på listen under og bestill time.

Trykk på det grønne ikonet for å booke direkte på nett.

  • Massasjeterapeut

  • Treningsveileder

Holder til i Oslo og Nittedal
 

Emma Naing Portrettbilde
  • Massasjeterapeut

  • Treningsveileder

Holder til i Lørenskog, Lillestrøm og Ullensaker

Evelyn Lindheim-Eriksen portrett
  • Massasjeterapeut

  • Treningsveileder

  • Yogainstruktør

Holder til i Oslo vest og Bærum

Iga Nikita Janiak portrett.JPG
  • Massasjeterapeut

  • Treningsveileder

Holder til i Frogn, Nordre Follo, Ås og Indre Østfold

Markus t-skjorte redig ny logo.png
Litteraturliste

Bergersen, T. K. & Mørk, C. (2009). En kvinne med leggødem og arrforandringer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(8), 750–752. https://doi.org/10.4045/tidsskr.09.34625 Nielsen, A., Knoblauch, N. T., Dobos, G. J., Michalsen, A. & Kaptchuk, T. J. (2007). The effect of Gua Sha treatment on the microcirculation of surface tissue: a pilot study in healthy subjects. Explore, 3(5), 456–466. https://doi.org/10.1016/j.explore.2007.06.001 Nordal, A. B. T. (2021, 14. september). Vanlige hudproblemer ved overvekt og fedme. Lommelegen. https://lommelegen.dagbladet.no/hud/artikkel/vanlige-hudproblemer-ved-overvekt-og-fedme/74133799

bottom of page