Hva er forskjellen på fotterapi og fotpleie?
Fotterapi og fotpleie har mange fellestrekk, men også noen vesentlige forskjeller.
Felles for fotterapeuter og -pleiere er at begge
-
klipper og steller negler
-
fjerner hard hud
-
vasker føttene og neglene dine grundig
Fotterapeuter
-
må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet*
-
vurderer og tilpasser sko, såler, ortopediske hjelpemidler, m.m.
-
behandler medisinske problem i føttene (liktorn, inngrodde negler, hudsprekker osv.)
*Dette er en viktig forskjell, les mer lengre ned i teksten.
Fotpleiere
-
jobber med ditt generelle velvære
-
gir kosmetiske behandlinger (neglelakk og annen pynt av føttene)
Hva kan fotterapeuter gjøre?
Fotterapeuter kan behandle fotproblem med proaktiv eller reaktiv behandling.
Proaktiv behandling er forebyggende tiltak som hindrer problem før de oppstår.
Reaktiv behandling får du etter at problem oppstår.
Proaktiv behandling
Fotterapeuten forebygger problem for å hindre at de oppstår i første omgang.
Du kan forebygge mye selv, noe som fotterapeuten veileder deg om.
Veiledningen innebærer grunnleggende ting som fothygiene, stell av negler og hvordan se varseltegn for problem.
Fotterapeuten analyser også gangen din og tilrettelegger sko, såleinnlegg eller andre hjelpemidler.
Reaktiv behandling
Reaktive tiltak er ikke ideelle, fordi det er mer omfattende, mindre behagelig og har mer risiko enn proaktiv behandling.
Om du først får problem, så gjør dette deg ofte mer utsatt for at det skjer igjen i framtiden.
Fotterapeuten analyserer og behandler problemet, og veileder deg om hvordan du unngår problemet i framtiden.
Et godt eksempel er behandlingen mot liktorn.
Fotterapeuten skjærer eller borer vekk liktornen, noe som krever god hygiene og avlastning i ettertid.
Likevel vil liktorn fortsette å oppstå så lenge forholdene på føttene legger til rette for det.
Derfor er det viktig med proaktive tiltak.
Hva kan fotterapeuter behandle?
Fotterapeuter behandler (blant annet)
-
fotvorter
-
fotsvette
-
feilstillinger i føtter eller tær
-
hud-, muskel- eller skjelettplager
-
sopp i hud eller negler
-
inngrodde negler
-
liggesår/trykksår
Fotterapeuter gjør biomekaniske undersøkelser av
-
ganglag
-
fotavtrykk
-
muskel- og leddplager
Fotterapeuter gir deg hjelpemidler som
-
tilpassede skosåler
-
tåskiller/tåseparator/tådeler/tåspreder
Blogginnlegg om fotterapi
Liktorn er en smertefull tilstand som gjør at man får vondt i føttene, spesielt når man har på seg sko eller mens man går. For de fleste er liktorn plagsomt, men ellers ufarlig. Om man har nedsatt hudfølelse i føttene, for eksempel fra diabetes, kan liktorn skape farlige komplikasjoner. Liktorn blir sjelden borte av seg selv. Fotterapeuter behandler og forebygger liktorn. De fjerner liktornen, samt gir råd og utstyr som skal hindre flere liktorner fra å oppstå i framtiden. Liktorn er også kjent som clavus, heloma eller ilke
Hvordan forbereder jeg meg til besøket?
Si ifra på forhånd om du
-
har diabetes
-
har revmatisme
-
har kreft
-
har nerveskader
-
har blodsirkulasjonsproblemer
-
har problemer knyttet til føttene eller bena
-
bruker blodfortynnende medisiner
Diabetes er spesielt viktig at du informerer om på forhånd.
Diabetes kan gjøre deg utsatt for alvorlige problem i føttene – i verste fall alvorlige skader eller betennelser hvor man må amputere foten.
Hva slags utdanning har fotterapeuter?
I Norge er fotterapi en yrkesfaglig videregående utdanning man vanligvis fullfører på 3 år.
Det er satt sammen av vg1 helse- og oppvekstfag, vg2 fotterapi og ortopediteknikk og vg3 fotterapi.
Ved etterutdanning kan studiet fullføres på 1,5 år, men dette forutsetter at man har fullført vg1 helse- og oppvekstfag, eller har godkjent realkompetanse (Fotterapeutforbundet, 2024a).
Utover dette kan man fordype seg ytterligere i forskjellige felt gjennom enkeltstudier, for eksempel videreutdanning innen «diabetesfot».
Høyere utdanning innen fotterapi
Norge har ingen akademiske utdanninger innen fotterapi, men studiemuligheter og utdanningskrav for å jobbe varierer mye i andre land.
Spania, Portugal, Irland og Storbritannia har masterutdanninger; Mellom-Europa har mest på bachelornivå; Norge, Danmark og Polen har lavere utdanninger (Salas, 2018, s. 30–31).
Masterstudier er vanligvis 5 år lange totalt, bachelorstudier er 3–4 år lange.
Fotterapeutforbundet har siden 1988 jobbet for å skape høyere utdanning innen fotterapi i Norge (Foterapeutforbundet, 2024d) – dette er kjent som høyskolesaken.
En av de viktigste kampsakene til forbundet er å få en norsk bachelorgrad i podiatri (Foterapeutforbundet, 2024e).
Navnet på faget
Internasjonalt heter faget «podiatry» eller «chiropody» på engelsk og «podologie» på fransk.
Per 2025, er «podiatri» som et norsk begrep nesten bare brukt i sammenhenger med høyere utdanninger innen fotterapi.
Fotterapeutforbundet er den hyppigste brukeren av begrepet, for eksempel når de omtaler høyskolesaken eller utenlandske akademiske grader innen fotterapi (Haugen, 2023, s. 6–8).
Hvorfor er autorisasjon så viktig?
«Fotterapeut» er en beskyttet tittel som man må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet for å bruke (Helsepersonelloven, 1999, § 48) – dette krever en fullført utdanning i fotterapi.
Dermed er fotterapeuter helsepersonell, og det innebærer både krav og goder.
Helsepersonell må følge strenge krav om medisinsk forsvarlighet, journalføring, faglig oppdatering og mer for å yte helsetjenester.
Et viktig gode for mottakere av fotterapi er at dette er unntatt merverdiavgiften på 25% (Merverdiavgiftsloven, 2009, § 3-2).
Til forskjell er «fotpleier» en ubeskyttet tittel og det stilles ingen krav for å kalle seg selv dette.
Mange fotterapistudenter begynner å gi behandlinger før de fullfører studiet og får autorisasjon.
Da kan de bare yte fotpleie eller fotbehandling og bruker oftest tittelen «fotpleier» eller «fotbehandler» inntil de får autorisasjon (Fotterapeutforbundet, 2024a).
Utenom slike tilfeller, kan man godt beskrive de fleste fotpleiere som kosmetologer.
Hva er Fotterapeutforbundet?
Forbundet jobber med å fremme fotterapeutenes stilling i samfunnet og helsevesenet.
De videreutvikler utdanningen og faget som sådan, samt kunnskapen til selve medlemmene deres.
Medlemmer får rabatter på relevante varer og tjenester, som forsikring, forbruksartikler, banktjenester osv.
Medlemmer får mye informasjon og mange muligheter til å delta på kurs, fagdager, kongresser og annet faglig påfyll.
Dette sikrer at medlemmene i forbundet er flinke fotterapeuter som har mye kunnskap!
Klikk her for å lese mer om medlemskap i Fotterapeutforbundet
For å bli medlem av forbundet må man ha autorisasjon som fotterapeut eller være elev innen fotterapi.
Elevmedlemskapet er tilrettelagt med billigere medlemskontingent og relevante tjenester for studiet.
Klikk her for å lese mer om elevmedlemskapet til Fotterapeutforbundet
Utenom det de tilbyr til medlemmene, driver de politisk påvirkningsarbeid for å styrke yrket i Norge.
For eksempel høyskolesaken, hvor de vil innføre en høyere utdanning, og arbeid med å få innført offentlig refusjon.
Forbundet er medlem av Fédération Internationale des Podologues (FIP); FIP jobber med det samme som forbundet, men på internasjonal skala (Foterapeutforbundet, 2024b).
Litteraturliste og videre lesing
Forskrift om godkjenning av fotterapeuter. (1978). Forskrifter for godkjenning m.v. av fotterapeuter (FOR-1978-04-28-24). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/1978-04-28-24 Fotterapeutforbundet. (2012). Fotterapeutforbundet 60 år: En histoirisk [sic] gjennomgang fra år til år [Brosjyre]. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/om-fotterapeutforbundet/Fotterapeutforbundets-historie/_/attachment/download/9034bee7-87e6-4773-97ce-5634966dde0d:83da75aee389067101100f729fe0d04b13f167ce/Brosjyre%2060%20%C3%A5r.pdf Fotterapeutforbundet. (2024a, 8. august). Utdanning til fotterapeut. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/utdanning Fotterapeutforbundet. (2024b, 28. august). Medlemskap i Fotterapeutforbundet. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/medlemskap Fotterapeutforbundet. (2024c, 29. august). Elevmedlemskap i Fotterapeutforbundet. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/medlemskap/medlemskap-for-elever Fotterapeutforbundet. (2024d, 11. september). Vaar [sic] historie. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/om-fotterapeutforbundet/Fotterapeutforbundets-historie/ Fotterapeutforbundet. (2024e, 28. oktober). Bachelor i podiatri. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/utdanning/hoyskolesaken Haugen, A. (2023). Tar en doktorgrad i podiatri. Fotterapeuten, (4), 6–8. https://fotterapeuten-digital.no/fagbladet/4-23/6/ [Nettversjon med bare artikkelen: https://fotterapeuten-digital.no/fotterapeuten/fotterapeuten-4-2023/tar-en-doktorgrad-i-podiatri/] Helsepersonelloven – hpl. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/ Merverdiavgiftsloven – mval. (2009). Lov om merverdiavgift (LOV-2009-06-19-58). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2009-06-19-58 Salas, C. V. (2018, 14.–16. september). The European education of podiatry [Sammendrag av paperpresentasjon]. Fagkongressen, Gardermoen. https://fotterapeuten-digital.no/fagbladet/4-18 Universitetet i Sørøst-Norge. (u.å.). Videreutdanning i systematisk vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten. Hentet 10. januar 2025 fra https://www.usn.no/studier/videreutdanning-diabetesfoten/