Bløtvevsbehandling

Bløtvev er de myke delene av kroppen som holder oss sammen og som gjør det mulig å bevege på kroppen.

I bløtvevsbehandling er fokuset på musklene, dermed også det myke bindevevet som knyttes til musklene – direkte (sener) eller indirekte (ligamenter).

Plager i bevegelsesapparatet (også kjent som muskel- og skjelettsystemet) har ofte opphav i bløtvevet.

Bløtvev er også kjent som mykdelsvev, bløtdeler eller bløtorgan.

Strengt talt er den eneste konkrete definisjonen av «bløtvev» at det er alt annet vev i kroppen enn knoklene (beinvevet).

Det varierer mellom definisjoner om «bløtvev» også utelukker brusk eller om det inkluderer de indre organene.

I bunn og grunn er poenget med betegnelsen å skille mellom plager og skader på de formbare og ikke-formbare strukturene i kroppen.
Det er en forskjell mellom bindevev og bløtvev.

Bindevev omfatter alle vevene som holder kroppen sammen og gir struktur – alt fra beinvev til lærhuden er bindevev.

​

Oversikt over begrep
Bindevev er vevet som beskytter kroppen og holder den sammen.

Det finnes overalt i kroppen: i underhuden, rundt blodårene, rundt muskler, mellom knokler og så videre.

Sener, leddbånd, leddkapsler og fascie består nesten utelukkende av bindevev.

Bindevevet består hovedsakelig av kollagenfibre og elastin.

 

Kollagen og elastin styrer egenskapene til forskjellige typer bindevev.

Kollagenfibre har stor strekkstyrke, men er lite elastiske.

Elastiske fibre består av elastin – den elastiske motpolen til kollagen. 

Kollagenfibre finnes der kroppen trenger sterkt fiber med lite bevegelighet.

Kollagen er det vanligste proteinet i kroppen.

Sener, bånd, knokler og ledd består hovedsakelig av kollagen. 
 

Elastiske fibre finnes der kroppen har behov for både støtte og bevegelighet.

Det er mye elastin i lungene, og i blodårene nærmest hjertet.

Dysfunksjon eller mangel av elastin påvirker organfunksjonen negativt i begge tilfeller (Cocciolone et al., 2018, s. H192; Mecham, 2018, s. 11).

Ellers er det mye elastin i det ytre øret, øretrompeten og strupehodet.

Elastin i huden påvirker hvor fort huden får tilbake fasongen sin etter at den blir strukket. 
Fordi det er umulig å unngå aldring, er det også umulig å unngå skadene som oppstår i de elastiske fibrene over tid.

En sunn livstil kan sakke ned denne prosessen (Heinz, 2021, s. 14).
 

Fascie (uttalt fassie, med trykk på a-en) er en type bindevev som i all hovedsak omslutter musklene.

Fascien er viktig for å gi form, styrke og støtte til musklene; uten fascien mister en muskel 18–38% av styrken sin (Ruttiman et al., 2019, s. 595).

En fascie-/muskellosje (compartment) er fascien som ligger rundt én muskel eller muskelgruppe. 
Det varierer mellom kilder om definisjonen av fascie også omfatter bindevevet i underhuden (overflødisk fascie) eller støttevevet omkring organer (visceral fascie) (Schleip et al., 2019).

For vår del, holder vi oss til fascien som omgir musklene – også kjent som muskelfascie eller dyp fascie.
Muskelfascien er rikelig forsynt med nerveendinger (Suarez-Rodriguez et al., 2022).
På latin og engelsk staves det «fascia». 

Sener består av kollagenfibre og danner overgangen mellom musklene og skjelettet.

Senene gjør at musklene kan bevege på skjelettet.

 
Ligament består av kollagenfibre og knytter sammen forskjellige knokler.

De kan være alenestående, som i lysken, eller være en del av en leddkapsel, som i fingrene. 

Symptomer beskriver hvordan man selv, subjektiv, oppfatter at noe er galt i kroppen sin.

Funn er tegn på sykdom som kan objektivt oppdages av en lege under kliniske observasjoner.