Fotterapi og fotpleie
Lurer du på hva fotterapi egentlig er, og hva som skiller det fra fotpleie?
Her får du svar på det, og mer. Vi går gjennom utdanningen, hva en fotterapeut kan behandle, hvorfor autorisasjon betyr noe, og hvilken rolle Fotterapeutforbundet spiller i å sikre kvaliteten på behandlingen du får.
Hva er forskjellen på fotterapi og fotpleie?
Fotterapi og fotpleie har mange fellestrekk, men også noen vesentlige forskjeller.
Felles for fotterapeuter og -pleiere er at begge klipper og steller negler, fjerner hard hud, og vasker føttene og neglene dine grundig.
Fotterapeuter:
-
må ha autorisasjon fra Helsedirektoratet*
-
vurderer og tilpasser sko, såler, ortopediske hjelpemidler, m.m.
-
behandler medisinske problemer i føttene (liktorn, inngrodde negler, hudsprekker og lignende)
*Dette er en viktig forskjell, les mer under “Hvorfor er autorisasjon så viktig?” nedenfor.
Fotpleiere:
-
jobber med ditt generelle velvære
-
gir kosmetiske behandlinger (neglelakk og annen pynt av føttene)
Hva kan fotterapeuter gjøre?
Fotterapeuter behandler fotproblemer med proaktiv eller reaktiv behandling. Proaktiv behandling er forebyggende tiltak som hindrer problemer før de oppstår, mens reaktiv behandling er det du får etter at problemet allerede har oppstått.
Proaktiv behandling
Fotterapeuten forebygger problemer for å hindre at de oppstår i utgangspunktet. Mye av dette kan du gjøre selv, og fotterapeuten veileder deg i grunnleggende fothygiene, stell av negler og hvordan du gjenkjenner tidlige varseltegn. Fotterapeuten analyserer også gangen din og tilpasser sko, såleinnlegg eller andre hjelpemidler etter behov.
Reaktiv behandling
Reaktive tiltak er ikke ideelle - de er mer omfattende, mindre behagelige og innebærer høyere risiko enn proaktiv behandling. Har du først fått et problem, blir du ofte mer utsatt for at det skjer igjen. Fotterapeuten analyserer og behandler problemet, og veileder deg i hvordan du unngår at det oppstår på nytt.
Et godt eksempel er behandling av liktorn: fotterapeuten skjærer eller borer den vekk, noe som krever god hygiene og avlastning etterpå. Liktorn vil likevel fortsette å oppstå så lenge forholdene på føttene legger til rette for det, derfor er proaktive tiltak så viktige.
Hva kan fotterapeuter behandle?
Fotterapeuter behandler blant annet fotvorter, inngrodde negler, korrigering av negler, liktorner, neglsopp og fotsopp, samt hud-, muskel- og skjelettplager i foten.
En viktig del av den medisinske behandlingen er å identifisere og avlaste trykkpunkter før de utvikler seg til skade. Ved feil belastning, feilstillinger eller nedsatt følelse i foten kan det oppstå trykksår, og fotterapeuten kartlegger disse risikoområdene og setter inn målrettet avlastning, for eksempel med tilpassede såler, polstring eller endring av fottøy - for å forebygge og behandle trykksår.
De gjør også biomekaniske undersøkelser av ganglag, fotavtrykk og muskel- og leddplager, og kan lage dynamiske, tilpassede såler eller tilby tåskillere/tåseparatorer som hjelpemidler.
Hvordan forbereder jeg meg til besøket?
Si ifra på forhånd om du har diabetes, revmatisme, kreft, nerveskader, blodsirkulasjonsproblemer, andre problemer knyttet til føtter eller ben, eller bruker blodfortynnende medisiner.
Diabetes er spesielt viktig å informere om på forhånd, fordi det kan gjøre deg utsatt for alvorlige problemer i føttene - i verste fall skader eller betennelser som krever amputasjon.
Hva slags utdanning har fotterapeuter?
I Norge finnes det to veier til autorisasjon som fotterapeut. Den vanligste veien går gjennom vg1 helse- og oppvekstfag, vg2 fotterapi og ortopediteknikk, og vg3 fotterapi, sammen med fellesfagene (tidligere kjent som allmennpåbygg).
Den andre veien er som privatist: man fullfører fotterapifaget på 1,5 år, noe som gir en total, hos oss har vår Evelyn i tillegg gått 2 år grunnmedisin som gir utdanningslengde på 3,5 år.
Uavhengig av hvilken vei man velger, kreves det i tillegg et omfattende antall timer praksis og hospitering for å få autorisasjonen godkjent av Helsedirektoratet. Utover dette kan man fordype seg videre gjennom enkeltstudier, som videreutdanning på høgskole innen «diabetesfot» og sårbehandling.
Høyere utdanning innen fotterapi Norge har ingen akademiske utdanninger innen fotterapi, men dette varierer mye internasjonalt: Spania, Portugal, Irland og Storbritannia har masterutdanninger, Mellom-Europa har mest på bachelornivå, og Norge, Danmark og Polen har lavere utdanninger.
Fotterapeutforbundet har siden 1988 jobbet for å etablere høyere utdanning innen fotterapi i Norge, kjent som høyskolesaken (Fotterapeutforbundet, 2024d). En av forbundets viktigste kampsaker er å få en norsk bachelorgrad i podiatri (Fotterapeutforbundet, 2024e).
Navnet på faget Internasjonalt heter faget «podiatry» eller «chiropody» på engelsk og «podologie» på fransk. Per 2025 er «podiatri» som norsk begrep nesten bare brukt i sammenheng med høyere utdanning innen fotterapi, og Fotterapeutforbundet er den hyppigste brukeren av begrepet.
Hvorfor er autorisasjon så viktig?
«Fotterapeut» er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet (Helsepersonelloven, 1999, § 48), og dette krever fullført utdanning i fotterapi. Det gjør fotterapeuter til helsepersonell, med både krav og goder som følger.
Helsepersonell må følge strenge krav til medisinsk forsvarlighet, journalføring og faglig oppdatering. Et viktig gode for pasienter er at fotterapi er unntatt merverdiavgift (Merverdiavgiftsloven, 2009, § 3-2).
Til forskjell er «fotpleier» en ubeskyttet tittel uten krav. Mange fotterapistudenter begynner å gi behandlinger før de fullfører studiet og får autorisasjon, da bruker de tittelen «fotbehandler» eller «fotterapeut-student» til autorisasjonen er på plass, for å unngå forveksling med den ubeskyttede tittelen «fotpleier». Utenom slike tilfeller kan de fleste fotpleiere beskrives som kosmetologer.
Hva er Fotterapeutforbundet, og hvorfor er de viktige for deg som pasient?
Fotterapeutforbundet er den norske interesseorganisasjonen for autoriserte fotterapeuter, med over 1000 fagorganiserte medlemmer. Forbundet jobber for å fremme fotterapeutenes stilling i samfunnet og helsevesenet, og videreutvikler både utdanningen og kunnskapen til sine medlemmer.
For deg som pasient betyr dette noe konkret: medlemskap i forbundet sikrer at fotterapeuten din følger faglige standarder og deltar i etterutdanning, kurs og fagdager som holder kunnskapen oppdatert. Det er en kvalitetssikring du kan stole på.
For å bli medlem må man ha autorisasjon som fotterapeut, eller være elev innen fotterapi (med et eget, tilpasset elevmedlemskap). Utover medlemstilbudet driver forbundet politisk påvirkningsarbeid for å styrke yrket i Norge, blant annet høyskolesaken og arbeid for offentlig refusjon. Forbundet er også medlem av Fédération Internationale des Podologues (FIP), som jobber med de samme sakene internasjonalt (Fotterapeutforbundet, 2024b).
Hvorfor er forebyggende fotterapi viktig?
Mange fotproblemer kan unngås, eller fanges opp tidlig, med riktig oppfølging. Ved å gå regelmessig til en autorisert fotterapeut sikrer du at endringer i hud, negler, sirkulasjon eller følsomhet blir oppdaget før de utvikler seg til mer alvorlige kliniske eller medisinske plager, som sår, infeksjoner eller skader som krever lengre behandlingstid. Dette gjelder spesielt ved tilstander som diabetes, der tidlig oppfølging kan være avgjørende for å unngå komplikasjoner.
Hvorfor er forebyggende fotterapi viktig?
Mange fotproblemer kan unngås, eller fanges opp tidlig, med riktig oppfølging. Ved å gå regelmessig til en autorisert fotterapeut sikrer du at endringer i hud, negler, sirkulasjon eller følsomhet blir oppdaget før de utvikler seg til mer alvorlige kliniske eller medisinske plager, som sår, infeksjoner eller skader som krever lengre behandlingstid. Dette gjelder spesielt ved tilstander som diabetes, der tidlig oppfølging kan være avgjørende for å unngå komplikasjoner.
Ofte stilte spørsmål
Blogginnlegg om fotterapi
Liktorn er en smertefull tilstand som gjør at man får vondt i føttene, spesielt når man har på seg sko eller mens man går. For de fleste er liktorn plagsomt, men ellers ufarlig. Om man har nedsatt hudfølelse i føttene, for eksempel fra diabetes, kan liktorn skape farlige komplikasjoner. Liktorn blir sjelden borte av seg selv. Fotterapeuter behandler og forebygger liktorn. De fjerner liktornen, samt gir råd og utstyr som skal hindre flere liktorner fra å oppstå i framtiden. Liktorn er også kjent som clavus, heloma eller ilke
Litteraturliste og videre lesing
Forskrift om godkjenning av fotterapeuter. (1978). Forskrifter for godkjenning m.v. av fotterapeuter (FOR-1978-04-28-24). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/1978-04-28-24 Fotterapeutforbundet. (2012). Fotterapeutforbundet 60 år: En histoirisk [sic] gjennomgang fra år til år [Brosjyre]. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/om-fotterapeutforbundet/Fotterapeutforbundets-historie/_/attachment/download/9034bee7-87e6-4773-97ce-5634966dde0d:83da75aee389067101100f729fe0d04b13f167ce/Brosjyre%2060%20%C3%A5r.pdf Fotterapeutforbundet. (2024a, 8. august). Utdanning til fotterapeut. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/utdanning Fotterapeutforbundet. (2024b, 28. august). Medlemskap i Fotterapeutforbundet. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/medlemskap Fotterapeutforbundet. (2024c, 29. august). Elevmedlemskap i Fotterapeutforbundet. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/medlemskap/medlemskap-for-elever Fotterapeutforbundet. (2024d, 11. september). Vaar [sic] historie. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/om-fotterapeutforbundet/Fotterapeutforbundets-historie/ Fotterapeutforbundet. (2024e, 28. oktober). Bachelor i podiatri. Delta. https://www.delta.no/yrke/fotterapeutforbundet/utdanning/hoyskolesaken Haugen, A. (2023). Tar en doktorgrad i podiatri. Fotterapeuten, (4), 6–8. https://fotterapeuten-digital.no/fagbladet/4-23/6/ [Nettversjon med bare artikkelen: https://fotterapeuten-digital.no/fotterapeuten/fotterapeuten-4-2023/tar-en-doktorgrad-i-podiatri/] Helsepersonelloven – hpl. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/ Merverdiavgiftsloven – mval. (2009). Lov om merverdiavgift (LOV-2009-06-19-58). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2009-06-19-58 Salas, C. V. (2018, 14.–16. september). The European education of podiatry [Sammendrag av paperpresentasjon]. Fagkongressen, Gardermoen. https://fotterapeuten-digital.no/fagbladet/4-18 Universitetet i Sørøst-Norge. (u.å.). Videreutdanning i systematisk vurdering, forebygging og behandling av diabetesfoten. Hentet 10. januar 2025 fra https://www.usn.no/studier/videreutdanning-diabetesfoten/